Terror under det totale herredømme : politisk undertrykkelse og folkelig respons i Stalins Sovjet og Hitlers Tyskland

Sammendrag Stalins Sovjetunionen og Hitlers Tyskland er to av det forrige sekelets mest avskydde regimer. Gjennom sin eksistens baserte begge regimer seg i stor grad på terror som et essensielt politisk virkemiddel, og jeg stiller i avhandlingen spørsmålet om hvordan vanlige folk oppfattet terroren utøvd av henholdsvis det sovjetiske og tyske regime. Fokuset ligger på den ordinære majoritetens oppfatning, altså ikke de mest markante offergrupper eller overgripere. Det er ingen mangel på eksempler fra begge de totalitære regimene, men hovedvekten av empirien er hentet fra de største og mest kjente terroraksjonene. Ved hjelp av forskjellige historiske kilder og undersøkelser, memoarer og surveyer jaktes det på befolkningens reelle holdninger. Samtidig er dette en komparativ studie, hvor funnene i regimene sette opp mot hverandre. Den mest gjennomgående reaksjon på de mange terrorhandlinger som disse to diktatoriske regimene stod for, var å vende blikket en annen vei og hengi seg til apatien. En måtte for all del ikke bli involvert. Regimene og ideologiene sådde grunnen for apatien med sin kontroll over mesteparten av samfunnet, men store deler av terroren hadde ikke vært mulig uten at mengden forholdt seg passive. Passiviteten og flukten inn i den personlige sfæren ble brutt opp av enkelte som motarbeidet regimene. Hitler var utsatt for flere attentatforsøk, mens bøndene var en stor byrde for Stalins kommunistrike. På den annen side var begge land hjemsøkt av en utstrakt vilje til angiveri. Både NKVD og Gestapo kunne være forholds reaktive, ettersom den kuede befolkningen i stor utstrekning overvåket seg selv. Riktignok var det forskjeller mellom befolkningenes oppfatninger. I Sovjet fikk frykten bedre forhold fordi terroren var mer vilkårlig enn hva tilfellet var under nazistene. I Tyskland kunne majoriteten, dvs. de som ikke tilhørte noen stigmatisert gruppering, leve uten overdreven frykt for arrestasjoner. Stalins Sovjetunionen og Tyskland under Hitler var ikke identiske regimer, men det fantes flere likheter. På samme måte er det bemerkelsesverdig å kunne konstatere at også befolkningens oppfatning av den massive terroren har et visst slektskap. Folkene forsøkte å distansere seg fra regimens forbrytelser, samtidig som den gjennomgående mangelen på motstand bidro til å sementere deres innflytelse over samfunnene. Prinsipper og medfølelse måtte vike for den enkeltes vilje til å overleve