Maktressurser Avgjør : Maktressursteorien og velferdsstatsutvikling i 18-OECD land fra 1970-2010

Hva forklarer utviklingen av velferdsstatssjenerøsitet, økende innslag av privatisering og behovsprøving i den postindustrielle periode? Og hva forklarer bruken av indirekte former for velferdsstatsnedbygging som nedbygging ved utdatering (drift)? Maktressursteorien antar at de viktigste faktorene for å forklare denne variasjonen er styrken til fagforeninger, høyre og venstrepartier. Dette testes med et paneldatadesign for 18 land fra 1970 til 2010. Vi bruker to ulike modeller. En fast-effekt modell med heterogen laggstruktur, og en feilkorreksjonsmodell. Begge modellene estimeres med Prais Winsten regresjon og panelkorrigerte standardfeil. Vi finner at den viktigste faktoren for å forklare disse forholdende er sentraliserte fagforeninger, mens partieffektene ikke er konsistente. Venstrepartier har en positiv effekt på arbeidsledighetstrygd og oppdaterer ordningens sjenerøsitet ved drift, men har ingen effekt på institusjonell variasjon. De har også skiftet sin stilling til privatisering. Fra å ha en negativ effekt på 1980-tallet utviser venstrepartier en positiv effekt på 2000-tallet. Oppgaven identifiserer økt økonomisk globalisering (handelsåpenhet) som en viktig faktor i å forklare denne endringen hos venstrepartiene. Partiene på venstresiden har ingen effekt på behovsprøving. Oppgaven finner at det bare er sekulære høyrepartier som står for nedbygging av arbeidsledighetstrygd. Høyrepartier bruker heller ikke drift for å utdatere arbeidsledighetstrygden. De har heller ingen effekt på behovsprøvde ordninger, og effektene varierer over tid for privatisering, der høyrepartier går fra å ha en positiv effekt på 1980-tallet til å ha en negativ effekt på 2000-tallet. Sentraliserte fagforeninger er positivt forbundet med mer sjenerøse arbeidsledighetstrygdordninger og med oppdatering av ordningene ved drift. Fagforeninger har en negativ effekt både på privatisering og behovsprøving. I konklusjon finner vi at maktressursteoriens helhetlige evne til å forklare velferdsstatsvariasjon er begrenset. Vi ser at alternative forklaringer som proporsjonale valgsystem og avindustrialisering er viktige for å forklare privatisering og behovsprøving, og i noen grad for å forklare sjenerøsitet. Oppgaven bryter ny grunn i å framheve hvordan sentraliserte fagforeninger selv i den postindustrielle periode, er avgjørende for å forklare velferdsstatsvariasjon. Vi ikke finner støtte for at partiforskjeller forklarer forekomsten av velferdsregimer, slik Esping-Andersen hevder når vi bruker oppdaterte og mer valide data. Oppgaven gjør bruk av et egenoppdatert datasett, som korrigerer feil i avindustrialiseringsdatasettet til Cusack & Iversen. Det blir også utviklet en formalisert modell for å undersøke hvilke velferdsstatsordninger maktressursteorien burde kunne forklare gitt teoriens antagelser. Vi finner at vi har gjennomført en enkel test av maktressursteorien. Vi utvikler samtidig en teoretisk modell for å forstå hvorfor indirekte nedbygging vil være ønskelig for politikere, og våre funn peker på at forekomsten av drift avhenger av hva slags ordninger det er tale om, samt ordningenes struktur. Konstitusjonelle begrenseringer påvirker ikke direkte forekomsten av drift