Den norske debatten om forholdet mellom menneskerettigheter og handel : ben argumentasjonsanalyse norske debatten om forholdet mellom menneskerettigheter og handel

Den norske debatten om forholdet mellom menneskerettigheter og handel - en argumentasjonsanalyse Problemstilling: Stortinget behandlet 28. november 1996 utenriksministerens, handelsministerens og bistandsministerens redegjørelse om menneskerettighets-spørsmål. Oppgaven ble avgrenset til å se på denne debatten. Hovedoppgaven konsenterer seg om to dimensjoner: nemlig innholdet i, og formen til, en politisk debatt. Dette gjøres utfra følgende spørsmålsstilling: * Hvilke temaer er sentrale i debatten? På hvilke områder er det enighet i stortingsforhandlingene? Hvilke saker er partene uenige om? Hva slags argumentasjonstype benyttes i debatten? * Hvilke av de to idealene, markedsføringsidealet og idealet for seriøs samtale, kan sies å belyse den offentlige politiske debatt om forholdet mellom menneskerettigheter og handel? Er Stortinget i menneskerettighetsdebatten en arena for påvirkning eller overbevisning? Oppsummering: Denne analysen av menneskerettighetsdebatten i Stortinget avkrefter til en viss grad at man i kun er opptatt av å påvirke publikum. Et hovedfunn i analysen av debattens form, er at idealet for seriøs samtale belyser debatten i større grad enn markedsføringsidealet, selv om det er forekomster fra begge idealer til stede. Det kan virke som om debattantene ønsker å finne en så god løsning som mulig på en meningskonflikt, heller enn at de er opptatt av å markere seg. Hva slags klima er det så rundt debatten om forholdet mellom menneskerettigheter og handel? Tradisjonelt sett har det vært slik at små stater er avhengig av sine ytre omgivelser i beslutningsprosessen. Debatten foregår i et rom hvor det er enighet om målet for menneskerettighetspolitikken og hvor diskusjonen dermed senterer seg om et sett av begrensede virkemidler. Spennet i virkemidler er lite, det er i hovedsak positive virkemidler som diskuteres. Debatten følger tradisjonelle politiske konflikttemaer. Særlig diskuteres forholdet mellom staten og næringslivet og effekten ved bruk av offentlige støtteordninger, temaer som er sentrale i en rekke andre politiske debatter. Det begrensede spennet i virkemidlene kan skyldes en forståelse av at man i menneskerettighetsdebatten i sterk grad er påvirket av krefter utenfor landets grenser. Dersom man trekker linjer mellom innholdet i debatten og formen debatten har i Stortinget, er det interessant å spørre om man ville fått det samme resultatet dersom en debatt med større grunnleggende uenighet hadde vært gjenstand for analysen. Hvordan påvirker debattens innhold debattens form? I oppgaven fant vi at det var instrumentell uenighet og sterke innslag av seriøs samtale. Det er dermed grunn til å tro at en debatt om et tema som har grunnleggende verdikonflikter mellom nasjonal interesse og idealisme, ville ha vist andre resultater enn denne analysen gjør. I en utenrikspolitisk debatt hvor det er grunnleggende uenighet om målet for debatten, som for eksempel Norges forhold til den europeiske union, kan det være at vi vil finne flere forekomster av verdiargumentasjon hvor man ikke bare er uenig i om konsekvensene til en handling vil være av verdi, men hvor man også setter spørsmålstegn med selve verdien av målet for handlingen. Videre vil man muligens ikke finne så stor grad av konsensus i debattens karakter og kontekst. I en debatt med sentrale meningskonflikter, kan det også være at debatten bærer mer karakter av å være en symboldebatt og at den vil helle i retning av det vi har kalt "markedsføringsidealet". Ved grunnleggende uenighet, hvor partene i utgangspunktet ikke har ønske eller behov for samordning, kan påvirkning av målgruppene for debatten bli et sentralt mål. Med dette i tankene kan det også knyttes en generell kommentar til analyser av politisk kommunikasjon. I og med at det er grunn til å tro at debattantenes målsetninger i en debatt vil kunne variere etter debattens tema, er det ikke grunnlag for å snakke om en type form på en politisk samtale. Samtalens form vil variere etter type debattarena, konteksten for debatten og om formålet til deltakerne er å påvirke eller å overtale målgruppen for debatten. Det skal likevel sies om Stortinget som debattarena at dens forretningsorden legger opp til at samtalen skal følge idealene for en "seriøs samtale". Debatten er institusjonalisert. Dette skjer ved regler om taletid, strenge krav til at debatten ikke skal avbrytes og andre konstituerende regler for samtalen. Debattens form påvirkes av disse reglene, og deltakerne i debatten må bevege seg innenfor disse rammene. I andre fora hvor de regulative reglene er færre, vil debatten muligens ta en annen form.Det er heller ikke grunnlag for å snakke om en spesiell type politisk handlingsargumentasjon. Selv om den mest brukte formen for argumentasjon tar for seg de positive konsekvensene av en handling, uavhengig av om det er enighet eller uenighet i temaet som diskuteres, vil type argumentasjon også variere fra arena til arena, og sak til sak