Evaluering og læring : om hvordan Porsgrunn og Skien kommuner har brukt evalueringsrapporten om sin pleie- og omsorgsavdeling.

Formålet med oppgaven har vært å undersøke hvordan, og i hvor stor grad, to evalueringsrapporter laget for henholdsvis Porsgrunn og Skien kommuner, er blitt nyttiggjort. For å få til dette har jeg brukt en læringsmodell for organisasjoner, utarbeidet av Hagen og Rose(1989). I tillegg har jeg brukt Vedung(1998) sin typologi for ulike måter å nyttiggjøre seg en evaluering på. På dette grunnlag har jeg undersøkt hvordan ansatte i Porsgrunn og Skien kommuner har nyttiggjort seg hver sin evalueringsrapport. Porsgrunn ønsket å gjennomføre en oppfølgingsevaluering av en omorganisering av helse- og sosialsektoren i kommunene på midten av 1990-tallet. Oppdraget ble gitt til Arne Brinchmann og Halvard Vike. Skien ønsket å foreta en evaluering av pleie- og omsorgsavdelingens funksjonalitet og ansvars- fordeling. Her var det Ressurssenter for Omsorgstjenester som fikk ansvaret for evalueringen. Rapportene ble ferdig i 1998 (Skien) og 2000 (Porsgrunn). Resultatene fra undersøkelsen min viser at respondentene først og fremst oppfatter at rapporten er blitt brukt som grunnlag for å foreta endringer i organisasjonene (instrumentell bruk). Respondentene har i mindre grad opplevd at rapporten er blitt brukt som grunnlag for en diskusjonsprosess om organisasjonen (interaktiv bruk) eller har gitt større forståelse av hvordan organisasjonen fungerer og hvilke utfordringer organisasjonen har (opplysende bruk). De fleste respondentene var også enige om at rapporten i mindre grad var blitt brukt til å legitimere beslutninger (legitimerende bruk), vise innbyggerne at kommunen er handlekraftig og opptatt av å bli bedre (rituell bruk) eller for å avlede kritikk fra innbyggerne (taktisk bruk). Jeg har videre brukt modellen til Hagen og Rose for å finne ulike uavhengige variabler som kunne forklare forskjeller i hvordan respondentene oppfattet at rapporten var blitt nyttiggjort på. De uavhengige variablene jeg valgte å undersøke var betydningen av involvering i utarbeidelsen av rapporten, hvor konfliktfylt situasjonen var i organisasjonen før evalueringen, hvordan diskusjonsprosessen forløp i den enkelte etat, stillingsnivå, kjønn og trekk ved rapporten. Undersøkelsen min viste at de som har vært involvert i arbeidet med rapporten, har opplevd at rapporten har vært nyttiggjort i større grad for alle typer bruk sammenlignet med de som ikke har vært involvert. Når det gjaldt betydningen av situasjonen før evalueringen startet, viste resultatene at en konfliktfylt situasjon før evalueringen startet, har hatt en positiv effekt på interaktiv, instrumentell, legitimerende og taktisk bruk. Jeg har videre undersøkt betydningen av å ha en grundig diskusjonsprosess. Her viste undersøkelsen min at de som har hatt en slik diskusjon, opplever at rapporten er nyttiggjort i større grad for alle typer bruk, med unntak av legitimerende bruk. I tillegg så jeg på betydningen av stillingsnivå og kjønn. Når det gjaldt betydningen av stillingsnivå, viste resultatene at ansatte på ledernivå opplevde at rapporten var nyttiggjort i større grad for alle typer bruk, sammenlignet med ansatte på utøvende nivå. Betydningen av kjønn fikk jeg ikke undersøkt grunnet mangel på mannlige respondenter. Til slutt så jeg på betydningen av trekk ved rapporten. Her viste det seg at Skien, som hadde den rapporten som i sterkest grad var skrevet på en instrumentell måte, også hadde de respondentene som i størst grad så nytten av rapporten i et instrumentelt perspektiv