Demografi og belutninger : om sammenhengen mellom utvalgte bakgrunnstrekk hos tjenestemenn i norske departementer og deres beslutningsadferd

Demografi og beslutninger: Om sammenhengen mellom utvalgte bakgrunnstrekk hos tjenestemenn i norske departementer og deres beslutningsadferd. TEMA, PROBLEMSTILLINGER OG FREMGANGSMÅTE: Med utgangspunkt i departementsundersøkelsen fra 1996, representerer oppgaven en kvantitativ analyse av sammenhengen mellom demografiske bakgrunnstrekk hos tjenestemennene og variabler med relevans for beslutningsadferden. Analysen utføres ved hjelp av multivariat varians/MCA-analyse. Det ovennevnte temaet om effekten av demografiske bakgrunnsvariable blir konkretisert ved to problemstillinger: I hvilken grad påvirker tjenestemennenes tidligere mobilitet i departementssystemet grad av identifikasjon med sentralforvaltningen som helhet? I hvilken grad påvirker variasjoner i utdannelse tjenestemennenes verdipremisser? For å belyse disse problemstillingene utvikles et overordnet teoretisk rammeverk hvor vi søker å kontrollere for egenskaper ved organisasjonens formelle struktur og organisasjonskultur. Dette rammeverket bygger på Herbert A. Simons teorier om begrenset rasjonalitet. Rammeverket har to formål. For det første vil vi identifisere relevante kontrollvariable. For det andre omhandler problemstillingene i hvilken grad demografi har effekt. Vi vil derfor studere den relative styrken til demografivariablene opp mot andre påvirkningsfaktorer, selv om disse ikke forårsaker spuriøsitet. PROBLEMSTILLING 1. MOBILITET OG IDENTIFIKASJONSMØNSTER Vi studerer her effekten av tjenestemennenes interdepartementale mobilitet, operasjonalisert ved om tjenestemannen har erfaring fra andre departementer eller ikke. Dette antas å påvirke tjenestemennenes identifikasjonsmønster fordi en gjennom bred arbeidserfaring i departementssystemet får en sterkere tilhørighet til sentralforvaltningen som helhet, ikke bare det enkelte departement. Bredden i sosialisering skaper også bredde i identifikasjonsmønster. Identifikasjon forutsettes å påvirke beslutningsadferden ved at en tar størst hensyn til beslutningspremisser fra organisasjonsenheter en identifiserer seg sterkt med. Resultatene fra analysen viser at antagelsen i en viss grad slår til. Tjenestemenn som har vært interdepartementalt mobile identifiserer seg noe mer med sentralforvaltningen generelt enn tjenestemenn som bare har arbeidet i ett departement. Effekten til stillingsnivå er imidlertid klart sterkere, og effekten av departementstilhørighet er noe sterkere. Deltagelse i interdepartementale grupper har imidlertid liten betydning. Effekten tilsier at mobilitet er et mulig virkemiddel dersom en vil øke identifikasjonen med sentralforvaltningen generelt. PROBLEMSTILLING 2. UTDANNELSESTYPE OG VERDIPREMISSER: Vi tar her utgangspunkt i de tre hyppigst forekommende utdannelsestypene i departementene, jurister, økonomer og statsvitere. Først undersøkes variasjoner i utdannelsenes vekt på faglige hensyn. Vi antar at utdannelser som er organisert som profesjonsstudier innebærer størst vekt på faglige hensyn fordi utdannelsen representerer en mer stabil faglig tilknytning enn hovedfagsorganisering. Profesjonsstudiene gir således en sterkere faglig identitet. Dette resonnementet nyanseres ut fra faglig innhold. En sterk faglig identitet er også betinget av at faget representerer en indre konsistent og selvstendig kunnskapsbasis. Forventningene ut fra disse teoretiske betraktningene slår i betydelig grad til. Juristene legger klart sterkest vekt på faglige hensyn, økonomene havner i en mellomposisjon, mens statsviterne legger klart minst vekt på faglige hensyn. Effekten av utdannelsesvariabelen er relativt sterk, selv om effekten av departementstilhørighet er sterkere. Kunnskap om hvem som legger mest vekt på faglige hensyn, har imidlertid bare begrenset nytte så lenge vi ikke vet noe om det substansielle innholdet i de faglige hensynene. Vi går derfor videre med å undersøke om våre utdannelser representerer bestemte kjerneverdier. Juristene viser seg å legge sterkere vekt på rettssikkerhetshensyn enn de to andre utdannelsestypene. Statsviterne legger klart minst vekt på slike hensyn. Effekten av utdannelse er relativt sterk i forhold til de andre variablene i undersøkelsen. Arbeidsoppgaver har imidlertid en noe sterkere effekt. Økonomene legger større vekt på effektivitetshensyn enn de andre utdannelsene. Juristene er de som legger minst vekt på slike hensyn. Effekten av utdannelse er imidlertid den svakeste i analysen. Både stillingsnivå, arbeidsoppgaver og departementstilhørighet har mer å si. Statsviterne utmerker seg ved å legge større vekt på hensynet til en offentlige opinion og på fornyelse og omstilling. I begge tilfeller har imidlertid utdannelsesvariabelen den svakeste effekten i undersøkelsen. Forskjellene mellom utdannelsene illustrerer variablenes anvendbarhet i et virkemiddelperspektiv. Når noen typer utdannelser legger systematisk mer vekt på bestemte hensyn enn andre, kan en anvende denne kunnskapen i statlig rekrutteringspolitikk dersom en ønsker å fremme visse verdier i statsstyret eller nedtone andre. Noen av effektene er imidlertid relativt svake. DEMOGRAFI OG BESLUTNINGER Generelt viser oppgaven at demografiske variabler er interessante når beslutningsadferd skal forklares eller påvirkes, selv om de har svakere effekt enn variabler tilhørende formell struktur og organisasjonskultur. Tendensene kan likevel gi seg utslag på aggregert nivå, det vil si for den totale beslutningsadferden som finner sted i departementssystemet. Rekrutteringsstrategier kan derfor ha policyimplikasjoner