Forholdet mellom politiske myndigheter og kommersielle aktører i det europeiske naturgassmarkedet

Forholdet mellom politiske myndigheter og kommersielle aktører i det europeiske naturgassmarkedet. Energi ble sett på som et for vanskelig område å ta med i Enhetstraktaten i 1985, men alt i 1988 hadde EU utarbeidet en "hvitbok" som dannet grunnlaget for etableringen av et indre marked for energi. Konsekvensen for naturgassindustrien var at det i perioden 1990 - 97 ble vedtatt tre direktiver som skal sikre en mest mulig fri omsetning av denne varen. Naturgass ble tatt i bruk i mange av de europeiske statene allerede på 1960 og 70 tallet. Dette var før EU fokuserte på energiområdet og av den grunn har hver enkelt stat utviklet sin unike måte å organisere denne handelen på. Således befinner vi oss nå i en situasjon hvor EU anført av Europakommisjonen ønsker å endre de etablerte nasjonale institusjonene, som er preget av statlige monopoler og skape et liberalisert marked. Temaet for min oppgave er forholdet mellom politiske myndigheter og økonomiske aktører i det europeiske naturgassmarkedet. Jeg har valgt å konsentrere meg om dette området fordi EU er inne i en prosess der en går fra hovedsakelig bilaterale handelsavtaler, til en målsetning om et felles indre energimarked som også vil innebære fri bevegelse av gassprodukter. Oppgaven inneholder en gjennomgang av naturgassindustrien i Europa. Her kommer både en redegjørelse for karakteristika ved industrien generelt og en gjennomgang av de nasjonale naturgassmarkedene i hvert av de 11 landene som er med i analysen. I sammenheng med problemstillingens andre del, redegjøres det også for EUs institusjoner og beslutningsprosesser. Problemstillingen jeg har arbeidet etter er todelt og lyder som følger: Hvilke nasjonale faktorer forklarer forholdet mellom politiske myndigheter og kommersielle aktører i det enkelte EU lands naturgassmarked? Hvordan påvirker Europakommisjonens målsetning om fri konkurranse på energimarkedet, forholdet mellom politiske myndigheter og kommersielle aktører i de nasjonale naturgassmarkedene? For å besvare problemstillingens første del brukte jeg tre perspektiver som jeg mener det er rimelig å anta at vil påvirke forholdet mellom stat og marked. Disse perspektivene er, naturgassens særtrekk som handelsvare, sikkerhetspolitiske faktorer og nasjonal korporativ organisering. Det teoretiske utgangspunktet for å forklare dette er økonomisk teori om naturlige monopoler, en realistisk tilnærming til sikkerhetspolitiske spørsmål og perspektivet om demokratisk korporativisme som Peter J. Katzenstein (1985) diskuterer i sin bok Small States in World Markets. Min hypotese var at landene i utgangspunktet ville organisere sine naturgassmarkeder i samsvar med økonomisk teori om naturlige monopoler, men at nasjonale særtrekk med bakgrunn i sikkerhet eller korporativ organisering i noen tilfeller, vil "slå ut de økonomiske lovene". Utgangspunktet for problemstillingens andre del er at alle landene i analysen har valgt å samarbeide innenfor rammene av en union, som ønsker felles politikk og mest mulig fri omsetning av naturgass. Her er det nødvendig at EU ved Kommisjonen opparbeider felles institusjoner for å organisere handelen. Hypotesen var at når det i hvert enkelt land alt er utviklet nasjonale institusjoner på dette området, vil ikke disse automatisk være tilpasset det nye regimet som EU ønsker å iverksette. Dette vil i sin tur medføre at noen land vil ha vansker med å implementere EUs målsetninger i det nasjonale markedet. Det teoretiske utgangspunktet i den sammenheng er Johan P. Olsens (1994) diskusjon i artikkelen Analysing Institutional Dynamics. Han beskriver her tre forklaringer for å forstå institusjonell endring, som et resultat av ytre påvirkning. Jeg har i oppgaven funnet støtte for å trekke følgende konklusjoner. Naturgassmarkedet preges av naturlige monopoler og de aller fleste av statene i EU organiserer sitt marked i samsvar med de økonomiske modeller som forklarer et slikt marked. Den organisering et land har opparbeidet seg til sitt rørledningsselskap, kan i noen tilfeller fravike de økonomiske teoriene dersom dette strider mot en sikkerhetspolitisk målsetning. Dette har imidlertid i mindre grad enn jeg antok, preget organiseringen av flertallet av landenes naturgassmarkeder. Det er snarere ønsket om å bruke naturgass som et alternativ til olje som har preget det sikkerhetspolitiske aspektet av denne sektoren. Unntakene her er først og fremst Finland og Irland. For Tyskland og Frankrike sin del har nasjonale særtrekk og demokratisk korporativisme vært bestemmende for markedsorganiseringen. EU har brukt de ti årene som er gått siden "hvitboken" om et felles indre energimarked, til å etablere institusjoner for å styre naturgassmarkedet. Unionen har etablert lovverk og opparbeidet seg kunnskap om denne sektoren. Det er fremdeles motstand mot EUs liberaliseringsplaner fra flere land, men kun Frankrike, Italia og Spania har et institusjonelt apparat, som vil være vanskelig å tilpasse Kommisjonens målsetninger. Det er i dag få konkrete forhold hvor man kan hevde at EU er den direkte årsaken til endringer i den faktiske markedsstrukturen