Del I: Bioaktive forbindelser i Ximenia americana blad. Del II: Etnofarmakologiske studier i Mali.

Etanolråekstraktet av Ximenia americana blad ble ekstrahert med løsemidlene etylacetat, butanol og vann. Etylacetatekstraktet utgjorde den største fraksjonen. Isolering og opprensing av ekstrakter og fraksjoner ble utført ved væske-væske kromatografi, kolonnekromatografi og tynnsjiktskromatografi. De isolerte forbindelsene ble strukturoppklart ved hjelp av 1H-, 13C-, APT-, COSY, HMQC og HSQC NMR-spektroskopi. Sambunigrin og gallesyre ble isolert fra etylacetatekstraktet. I tillegg ble gallotanninene β-D glukogallin og 1.6-di-O-galloyl-β-D-glukopyranose isolert og identifisert. Det ble funnet seks flavonoider i etylacetatekstraktet. Disse var quercetin, quercetin-3-O-rhamnopyranosid, quercetin-3-O-α-arabinofuranosid, quercetin 3-O-β-D-xylopyranosid, quercetin 3-O-β-D-(6’’-galloyl)-glukopyranosid og kaempferol 3-O-β-D-(6’’-galloyl)-glukopyranosid. Det var kun sambunigrin av de isolerte stoffene som var identifisert i planten tidligere. Råekstraktet, ekstrakter, mellomfraksjoner og isolerte forbindelser ble testet for radikalscavenging aktivitet ovenfor radikalet DPPH. Det ble også utført hemming av 15-lipoksygenase (15-LOX) fra soyabønner og hemming av xantin oksidase (XO) fra kumelk. Etylacetatekstraktet hadde god radikalscavenger aktivitet. Ekstraktet viste også hemming av 15-LOX og XO. Butanolekstraktet hadde en svakere aktivitet enn etylacetatekstraktet, mens vannekstraktet var inaktivt. Av de isolerte forbindelsene var det quercetin og gallesyre som hadde høyest radikalscavenger aktivitet. Quercetin var også mest potent ved hemming av 15-LOX og XO. Struktur-aktivitetsforhold har mye å si for antioksidant-og antiradikaleffekten til forbindelsene. I den etnofarmakologiske studien ble 38 healere intervjuet om den tradisjonelle bruken av X.americana. Det var 48 indikasjoner som ble oppgitt for planten og de hyppigste var mot halsbetennelse, amenoré og som tonic for barn. Blad, rotbark og rot var de mest anvendte plantedelene og plantematerialet ble vanligvis tilberedt i form av et dekokt eller pulver