Kjemisk og biologisk karakterisering av ekstrakter fra blåbær, Vaccinium myrtillus

Den medisinske bruken av blåbær (Vaccinium myrtillus) har vært kjent i flere årtusener, og mange av de biologiske egenskapene er assosieret med antioksidant aktiviteten til antocyaninpigmentene. Hilz et al. (2005) var de første til å presentere en detaljert karakterisering av noen celleveggpolysakkarider i blåbær, men ellers er det gjort lite forskning på høymolekylære substanser i blåbær. Pulveriserte bær ble ekstrahert med etanol 96 %, etanol 50 %, vann 50 °C og vann 100 °C. 50 % etanolekstraktet ble først fraksjonert på Amberlite XAD-7HP, og gav fraksjonene 50%Amb og 50%Met. Videre fraksjonering og isolering av ekstraktene på Bio-Gel P-6, og ANX Sepharose 4 Fast Flow ionebytter gav henholdsvis fraksjonene 50%BG, 50%Sur1, 50%Sur2 og 50%Sur3. De vandige ekstraktene ble også fraksjonert og isolert på Bio-Gel P-6, og ANX Sepharose 4 Fast Flow ionebytter og gav fraksjonene 50BG, 100BG, 50Sur1, 50Sur2, 50Sur3, 100Sur1, 100Sur2 og 100Sur3. Kvalitativ og kvantitativ bestemmelse av monosakkaridsammensetningen ble bestemt etter metanolyse, TMS-derivatisering og analyse på GC. Bindingsforholdene mellom monosakkaridene ble bestemt etter karboksylreduksjon, metylering, hydrolyse, reduksjon, acetylering og analyse på GC-MS. Utfelling med Yariv reagens ble brukt for å indikere tilstedeværelse av Arabinogalaktan type II. Biologisk aktivitet ble testet ved komplementfikseringstesten, måling av NO-frigjøring fra makrofager, hemming av CYP-metabolismen og antimikrobiell aktivitet. Monosakkaridsamensetningen var typisk for pektiner og indikerte tilstedeværelse HG og AG. Dette stemte med analyse av bindingstypene og felling med Yariv-reagens som viste tilstedeværelse av RG-I områder på HG-kjeden med AG-II sidekjeder. Total mengde karbohydrater i fraksjonene varierte fra 54 til 100 %. 7 av 15 fraksjoner viste høyere komplementfikserende aktivitet enn standarden PMII. Aktiviteten økte etter fraksjonering og isolering på ionebytter. Et unntak var 50%Sur2, 50Sur2 og 100Sur2 som hadde lavere aktivitet enn utgangsmaterialet. 50%BG og 50Rå viste økt frigjøring av NO fra makrofager, og kan tyde på makrofagaktiverende egenskaper. 96%Rå, 50%Rå og 50%Met viste alle sterk hemming på midazolammetabolismen, og tyder på at lavmolekylære forbindelser i blåbær kan være potente hemmere av CYP3A4. 50%Met viste størst antibakteriell aktivitet, men mindre en positiv kontroll