Antioksidanter i Xylocarpus moluccensis, en medisinplante fra mangroveskogen i Bangladesh

Barken fra mangroveplanten Xylocarpus moluccensis er benyttet i tradisjonell medisin i Asia. I denne studien ble metanolekstrakt fra barken til X. moluccensis ekstrahert suksessivt med kloroform, etylacetat og pentanol. Etylacetat- og pentanolekstraktene ble videre separert, og forbindelser isolert, ved eksklusjons- og omvendt fase kolonnekromatografi (kolonnekromatografi ved bruk av lavt trykk og preparativ HPLC). De isolerte forbindelsene ble strukturoppklart ved 1H- og 13C-NMR-spektroskopi. Proanthocyanidiner ble depolymerisert ved syrekatalysert floroglucinolspalting for å bestemme startenhet og monomer sammensetning. Antioksidantaktivitet ble testet for med hensyn til 1,1-difenylpicrylhydrazyl (DPPH)-radikalscavenging. I tillegg ble det testet for hemming av enzymet 15-lipoksygenase (15-LO) fra soyabønner. Flavonoidene catechin og epicatechin ble isolert og identifisert fra etylacetatfraksjonen. Det ble også isolert triterpenoider av xyloccensintype fra etylacetatfraksjonen, men disse var ustabile og dekomponerte under forsøk på identifisering og strukturoppklaring. Fra etylacetat- og pentanolfraksjonene ble det i tillegg isolert og identifisert dimer, trimer, pentamer, heksamer, dekamer og undekamer proanthocyanidiner. Etylacetat- og pentanolekstraktene viste seg å ha høyere aktivitet enn kloroformekstraktet og den vandige resten både når det gjaldt 15-LO-hemming og radikalscavenging. Det videre arbeidet ble derfor i hovedsak utført med disse ekstraktene. Catechin, epicatechin og de isolerte proanthocyanidinene viste høy DPPH-scavenging og 15-LO hemming. Trimer proanthocyanidin var mest aktiv som radikalscavenger (EC50 6,0 ± 0,2 µg/ml), og undekamer proanthocyanidin var den sterkeste lipoksygenasehemmeren (IC50 10 ± 1 µg/ml). Antioksidantaktiviteten til barken fra X. moluccensis kan med stor sannsynlighet tilskrives disse forbindelsene