Moose (Alces alces) survival patterns in the presence of wolves (Canis lupus) in south-eastern Norway

I dette studiet undersøkte jeg overlevelsestrender hos elgkalver og voksne elgkuer på Koppang i Hedmark fylke, sør-øst i Norge. Ulv var tilstede i området det meste av studieperioden, men antall ulveflokker endret seg noe og det var stor variasjon i flokkstørrelser i løpet av studiet. Årlig og sesongmessig (sommer og vinter) overlevelsesrater hos elgkalver og kuer ble estimert fra seks fulle år og to sommersesonger med data fra radiopeiling og jevnlige observasjoner av radiomerkede elgkuer og deres kalver. Sammenliknet med tidligere estimater av overlevelse hos elgkalv i sør-øst Norge hvor store rovdyr ikke har vært tilstede, var overlevelsesratene i dette studiet 20-40% lavere. Dette indikerer at ulvepredasjon var en viktig begrensende faktor i dette systemet, og at predasjonen førte til en stor reduksjon i kalveoverlevelse. Selv om noen voksne kuer døde som følge av ulvepredasjon, var hovedårsaken til mortalitet hos elgkuene trafikk-kollisjoner (>50%). Overlevelsesratene hos elgkalver var lavere og med større variasjon over tid sammenliknet med elgkuoverlevelse. Ulvepredasjon var sannsynligvis hovedårsaken til denne forskjellen. Jeg testet effekten av klima og ulvepredasjon på kalveoverlevelse. Fordi utvalgsstørrelsen var liten og det var noe samvariasjon mellom variablene var det vanskelig å skille den relative betydningen av de ulike faktorene. Kalveoverlevelse var signifikant lavere i år med store ulveflokker i forhold til år med mindre flokker. Sesongmessig var det sterkest effekt på vinteren. I tillegg var det signifikant negativ effekt av vinterklima på kalveoverlevelse, med sterkest effekt av temperatur. Det var ikke effekt av hverken klima eller ulvepredasjon på sommeren. Ulveflokkstruktur, uvanlige forhold i Koppang-flokken og noe samvariasjon mellom forklaringsvariable kan ha bidratt til til den signifikante forskjellen i predasjonstakt mellom små og store flokker vinterstid og mangelen på effekt om sommeren. Den negative effekten av vinter klima er muligens best forklart av en økning i trafikk-kollisjoner i harde vintre, men effekt av feilernæring og økt sårbarhet for predasjon hos elgkalvene kan ikke utelukkes. Jeg testet også effekten av elgkuenes avstand til ulvihi/rendezvous områder på kalveoverlevelse. Dette var eneste modell med en rimelig stor utvalgsstørrelse. Avstand til ulvehi hadde ingen effekt på elgkalvoverlevelse og dette indikerer at andre faktorer er viktigere for romlig variasjon i predasjonsrisiko for elgkalv