Ungdomsskoleelever med kreftsyke og døde foreldre

Bakgrunn og formål Kreftsykdom er veldig aktuelt, da tall fra 2012 viser at det er over 30 000 som får en kreftdiagnose i Norge, og at 700 barn og unge under 18 år mister en av sine foreldre i kreft hvert år. Det vil si at det er mange barn i barnehage, grunnskole og i videregående skole som kommer til å miste en av sine foreldre i kampen mot kreften, og at man som lærer mest sannsynlig kommer til å ha kontaktlæreransvar for et eller flere av disse barna i løpet av sin karriere. Formålet med oppgaven er et ønske om at den kan brukes som et eksempel på erfaringer kontaktlærere i ungdomsskolen har med ungdommer som har hatt kreftsyke foreldre som døde mens de gikk i ungdomsskolen. Dette vil også kunne være et bidrag til barn og unge, og deres familier som står midt oppe i situasjonen. Problemstilling Studiens problemstilling er: Hvordan opplever kontaktlærere i ungdomsskolen å ha elever hvor en av foreldrene dør av kreft? Studiens forskningsspørsmål er: Hvordan opplever kontaktlærere elevene faglig, sosialt og følelsesmessig? Hva gjør kontaktlærere for å støtte eleven? Hvordan oppleves det å være kontaktlærere i denne situasjonen? Metode Dette er en kvalitativ studie, og det er brukt semistrukturerte forskningsintervju som datainnsamlingsmetode. Deltakerne i studien er 6 kontaktlærere ved 5 forskjellige ungdomsskoler i Oslo og Akershus. Analyse Analysen er gjort ut fra et fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv. Det er blitt brukt en induktiv tilnærming i tolkningen av funnene Hovedfunn Det er store individuelle forskjeller i hvordan lærerne opplever at elevene takler sin sorg, men alle opplever likevel en nedgang i skolefaglige prestasjoner, konsentrasjonsvansker og mentalt fravær. Det er vanskelig å være kontaktlærer i slike situasjoner, og det er behov for kompetanseheving på dette området i skolene