Folkeopplysning og bakteriologi. Opplysningsprosjektene om folkehelse til Norske Kvinners Sanitetsforening og Nasjonalforeningen mot tuberkulosen i første halvdel av 1900-tallet.

Formålet med denne avhandlingen er å undersøke hvordan Norske kvinners sanitetsforening og Nasjonalforeningen mot tuberkulosen forholdt seg til den medisinskvitenskapelige utviklingen og endringene i sykdomsbildet som preget første halvdel av 1900-tallet. I tiårene rundt 1900 framstod tuberkulose som den norske folkesykdommen framfor alle andre, og stod alene for nesten halvparten av alle oppgitte dødsfall. Dette innenfor et skiftende sykdomsregime der smittsomme infeksjonssykdommer i større og større grad fikk synkende betydning som dødsårsaker. Dette var samtidig en periode da bakteriologien og laboratoriemedisinen relativt raskt fikk aksept som grunnleggende nye forståelsesformer for infeksjonssykdommers etiologi – spesielt etter Robert Kochs isolering av tuberkelbasillen og påvisningen av den patogene organismen som eneste årsak til sykdommen. Det er liten tvil om at bakteriologien representerte et avgjørende, medisinsk paradigmeskifte – som ikke i første omgang omfattet føringer for nye behandlingsformer, men som i høyeste grad fikk betydning for synet på profylaktisk handling, ikke minst for måter å operasjonalisere smitteforebyggende tiltak overfor folk flest. Endringer i sykdomsmønster og fremveksten av nye vitenskapelige forståelsesrammer skjer i en kontekst hvor hele samfunnet går gjennom en stor moderniseringsprosess. Blant de mange fenomenene som skyter ut av denne prosessen er fremveksten av frivillige organisasjoner. De mange sammenslutningene kom av ulike årsaker, men var i de fleste tilfeller et resultat av at medlemmer med gjensidige interesser gikk sammen om felles etablerte formål. Norske kvinners sanitetsforening og Den norske nasjonalforening mot tuberkulosen var to eksempler på slike assosiasjoner. Begge foreninger ble grunnlagt med ulike formål, men hadde det til felles at kampen mot tuberkulosen kom til å oppta dem. Deres forebyggende arbeid gjennom 1900-tallets første halvdel var preget av flere skifter. Ulike interesser knyttet til kjønn, profesjon, samfunnsansvar og ambisjoner om politisk deltakelse fikk i kombinasjon med vitenskapelig tilknytning stor betydning for organisasjonenes utforming av sitt opplysningsprosjekt mot tuberkulose og for folkehelse