PTSD hos barn og ungdom utsatt for skyteepisoder

Sammendrag Målsetning Målet med oppgaven var å studere Posttraumatisk stresslidelse (PTSD), og dets prevalens og korrelerende faktorer, hos barn og ungdom utsatt for skyteepisoder. Metode Data fra eksisterende litteratur ble samlet inn gjennom systematiske søk i PubMed, Google Scholar og Cochrane. Resultater Barn og ungdom utsatt for skyteepisoder er i fare for å utvikle PTSD i etterkant av hendelsen. Eksisterende litteratur antyder at ca. 1/3 av de direkte involverte i episoden viser tegn til PTSD 1-6 måneder etterhendelsen, med synkende prevalens som stabiliseres rundt 1/5 ett år etter hendelsen. Mange ulike faktorer er vist å samvariere med PTSD etter traumatiske skyteepisoder. Peri- og posttraumatiske faktorer synes å være sterkere assosiert med PTSD enn pre-traumatiske faktorer. De best dokumenterte positivt korrelerende peri- og posttraumatiske faktorene er: grad av eksponering, sterke peritraumtiske reaksjoner, skyldfølelse, tap av noen som står en nær, lav sosial støtte og koeksisterende psykisk lidelse. Av de pretraumatiske faktorene er kvinnelig kjønn den best dokumenterte. Konklusjoner Ulike utviklingsmønstre og variasjon i assosierte faktorer hos de involverte, gjør det vanskelig å gi noen generalisert forventet prevalens hos et individ utsatt for en skyteepisode. Det er imidlertid viktig å huske på at prevalensen av PTSD i etterkant av slike episoder er høy, både på kort og lang sikt. De korrelerende faktorene nevnt i resultatet er godt dokumentert. Imidlertid mangler de inkluderte studiene i hovedsak pretestdata, noe som gjør det vanskelig å trekke kausale konklusjoner. Av den grunn bør de korrelerende faktorene i første omgang ses på som potensielle hjelpemidler til å detektere personer i faresonen for å utvikle PTSD