Sosiale medier og journalistisk åpenhet

Journalister, ansatt i avisredaksjoner, har gjennom tidene stadig opplevd endringer i sin arbeidshverdag, fra den spede begynnelse med penn og papir, via manuell skrivemaskin, elektronisk skrivemaskin, datamaskin og bærbare maskiner. Verktøy som stadig har gjort hverdagen enklere og mer håndterlig for journalistene. Med dataalderen kom etter hvert også internett, og den seneste tjenesten som mer eller mindre har eksplodert i bruk blant befolkningen i mange land, også her i Norge, er sosiale medier. For journalister er sosiale medier et arbeidsverktøy, men disse mediene kan også ende opp med å bli et forstyrrende element man «må følge med på» i en ellers hektisk hverdag. Denne oppgaven skal handle om sosiale medier og journalistisk åpenhet. I hvilken grad har journalister implementert og akseptert sosiale medier som et medium i forhold til kommunikasjon og derav økende åpenhet med publikum. Gjennom en intervjuundersøkelse med journalister i én riksdekkende avis – Aftenposten, og én lokalavis – Budstikka, har jeg forsøkt å finne svar på hvordan journalister og andre ansvarlige i de to avisene forholder seg til sosiale medier i sin arbeidshverdag. Svarene har blitt analysert og drøftet, og avisene sammenlignet, utfra en teoretisk modell, og samtidig vurdert opp mot hva teoretikere og forskere har skrevet om temaet i ulike bøker og artikler