Sammenhengen mellom mentaliseringsevne og alvorlighetsgrad av spiseforstyrrelser: Kroppen som bærer av mentale tilstander

Bakgrunn: Spiseforstyrrelse er en alvorlig psykisk lidelse som ofte er langvarig, og hvor behandlingseffekten for en del av pasientene har vært begrenset. Dette indikerer et behov for økt forståelse av spiseforstyrrelsens patologi. Mentalisering har blitt introdusert som et begrep og en forståelsesramme som kan berike denne forståelsen. Mentaliseringstradisjonen foreslår at svekkede mentaliseringsevner fører til svekket evne til å regulere affekt, noe som igjen antas å ha sammenheng med økt grad av spiseforstyrrelsessymptomer. Det eksisterer en del teori på sammenhengen mellom mentaliseringsevne og spiseforstyrrelser, men det er behov for flere studier som empirisk undersøker denne sammenhengen. Hovedmålet med denne oppgaven var å undersøke sammenhengen mellom mentaliseringsevne og spiseforstyrrelsens alvorlighetsgrad. For å bedre kunne forstå spiseforstyrrelsens patologi ble mentaliseringsbegrepet inndelt i mentaliseringsevne om henholdsvis seg selv og andre. Det ble også undersøkt om sammenhengen mellom mentaliseringsevne og alvorlighetsgrad av spiseforstyrrelsen virket å gå gjennom affektregulering. Videre ble det undersøkt om sammenhengen var ulik for pasienter med anoreksi og bulimi. Metode: Utvalget bestod av 82 pasienter som gikk i behandling for spiseforstyrrelse. Pasientene besvarte en testpakke som bestod av måleinstrumenter som skulle fange opp mentalseringsevne, affektreguleringsevne og alvorlighetsgraden av spiseforstyrrelsen. Resultat: Det var en signifikant sammenheng mellom evnen til å mentalisere om seg selv og alvorlighetsgrad av spiseforstyrrelsen målt gjennom symptomtrykk. Når alvorlighetsgrad ble målt gjennom BMI var sammenhengen mindre konsekvent. Undersøkelsen av sammenhengen mellom evnen til å mentalisere om andre og alvorlighetsgrad ga noe uklare resultater. Affektregulering ble funnet å mediere sammenhengen mellom evnen til å mentalisere om seg selv og symptomtrykket av spiseforstyrrelsen. Konklusjon: Svekket evne til å mentalisere om seg selv virker å ha sammenheng med økt symptomtrykk ved spiseforstyrrelser. Sammenhengen kan forklares ved at affektregulering fungerer som en mediator i sammenhengen mellom mentaliseringsevne og spiseforstyrrelsessymptomer