Intensiv lesetrening for en elev med dysleksi. En studie av helhetslesingsmetoden.

Bakgrunn: Gode lese- og skrivekunnskaper er viktig. Svake leseferdigheter kan påvirke læringsutbytte og den skolefaglige utviklingen. Elever med dysleksi er i en utsatt gruppe når det gjelder å lese og skrive. Det finnes flere lesemetodiske opplegg for å gi disse elevene hjelp og støtte i lesingen. Et av disse er helhetslesing, en metode som bygger på teori om en balansert leseopplæring. Problemstilling: Formålet med studien har vært å undersøke om et lesekurs basert på metoden helhetslesing kan bedre leseferdighetene til en elev med dysleksi. Følgende problemstilling har vært undersøkt: Kan intensiv lesetrening ved bruk av helhetslesingsmetoden bedre leseferdighetene til en elev med dysleksi? Metode: Studien har anvendt både kvantitative og kvalitative metoder for å evaluere elevens utbytte av lesekurset. Det er brukt et såkalt A-B-A Withdrawal design (tilbaketrekkingsdesign), hvor A er fasen i eksperimentet hvor det ikke foregår behandling (baseline), og B er behandlingsfasen (intervensjon) hvor det settes inn en intervensjon. I denne studien er B (intervensjonen) et lesekurs som er lagt opp etter helhetslesingsmetoden. Intervensjonen foregikk over 6 uker med 45 minutters økter, 5 ganger i uka. Utvalget i studien var en elev med dysleksi i 4. klasse. Eleven ble testet før (B) underveis (A) og etter (B) intervensjonen med kartleggingsmaterialet STAS, Ordkjedetesten og Setningsleseprøven for å måle avkoding- og leseferdighetene. I tillegg foregikk det en observasjon av eleven underveis i lesekurset. Det ble skrevet logg etter hver leseøkt. Eleven skulle også vurdere seg selv etter hver leseøkt. I tillegg skulle han vurdere seg før og etter intervensjonsperioden ved å ta stilling til noen utsagn om læring. Læreren til eleven ble også intervjuet om den ordinære leseundervisningen. Resultater: Gjennomsnittskåren økte fra pre til post på alle testene for avkoding og leseforståelse. Den visuelle framstillingen viser noen variasjoner både med hensyn til nivå og trend. Effektstørrelsene som var store (> .80 Cohen`s d), varierte fra 1.40 Cohen`s d til 5.0 Cohen`s d på alle testene. Observasjoner underveis i intervensjonen viser at eleven strevde med avkodingen. Eleven gjettet ofte når han leste, men etter hvert økte ferdighetene og han fikk framgang på mange områder knyttet til avkoding. Eleven vurderte sin egen innsats som bedre etter intervensjonen. En sammenligning av svarene før og etter intervensjonen tyder på at eleven har fått større tro på seg selv ved at intervensjonen har vært annerledes enn den ordinære leseundervisningen. Ut ifra Informasjonen fra intervjuet med læreren fikk jeg vite at eleven fikk undervisning i liten gruppe tre ganger i uka. Ellers var eleven med i den vanlige klasseromsundervisningen. Dette er i kontrast til lesekurset hvor eleven fikk en-til-en undervisning fem dager i uka i seks uker. Konklusjon: Denne studien viser at eleven har nyttiggjort seg intervensjonen på flere områder. Eleven viser bedre leseferdigheter ved posttestene. Dette er også i samsvar med observasjonene. Egenvurderingen viser høyere totalskår etter intervensjonen og at eleven har vært fornøyd med leseøktene. Basert på dette kan vi argumentere for at eleven har hatt utbytte av intervensjonen. Testresultatene viser store effektstørrelser noe som ikke alltid stemmer med gjennomsnittlig økning i antall ord. Retesteffekten er en viktig faktor å ta hensyn til her som i tillegg kan være en av forklaringene på resultatene. Uansett, tyder resultatene på at eleven har ervervet kunnskap om hvordan han skal avkode for bli en bedre leser. Dette er lært og erfart kunnskap som forhåpentligvis ikke tas tilbake