Rekruttering av skoleledere : kommunikasjon og rasjonaliteter - en fenomenologisk studie av 2 tonivå-kommuner

1. Bidrag til forskningsfeltet Forskningsstudien er en fenomenologisk studie med formål å beskrive og forstå hvordan kommuner kommuniserer sin rekrutteringspraksis i lys av rasjonaliteter. Det kan synes som om det er lite forskning innen dette feltet i Norge. OECD-rapporten ”Improving School Leadership - Bedre Skoleledelse – Norsk bakgrunnsrapport” (Utdanningsdirektoratet, 2007) er et godt bidrag, som bidrar til at skoleledelse settes høyere på dagsorden. Rapporten oppsummerer også tilstanden i norsk skole, med internasjonale henvisninger. Sentralt i vårt forskningsarbeid er innsamling av data fra 2 tonivå-kommuner, som kan belyse hvordan kommuner praktiserer rekruttering i et kommunikativt perspektiv. Hva forstår kommuner med rekruttering og hvilke kompetanser ser skoleeier etter? 2. Problemstilling og forskningsspørsmål Problemstillingen er som følger: 1. Hvordan kommuniserer kommuner sin tenkning og praksis relatert til rekruttering av skoleleder? 2. Hvilke rasjonaliteter ligger til grunn for kommunens kommunikasjon relatert til rekruttering av skoleledere? Forskningsspørsmålene er knyttet til valg av teori, kommunikativ ledelse, kommunikasjon, rasjonaliteter og hyperkompleksitet (i analysen): • Hva ligger til grunn for kommunens tenkning om rekruttering av skoleledere? • Hvilke tiltak bruker skoleeier for å rekruttere? • Hvordan beskriver skoleeier skoleleders kompetansebehov? • Hvilken refleksjon gjør skoleeier, skoleleder og tillitsvalgte om rekrutteringsutfordringene i fremtiden? 3. Teori Teorivalg har vært kommunikativ ledelsesteori og rasjonaliteter ved Eriksen (1999) og hyperkompleksitet i kunnskapssamfunnet ved Qvortrup (2006). Disse teoriene brukes som analyseverktøy for å forstå rekrutteringsfenomentet. Annen aktuell teori er også knyttet til analysen. 4. Forskningscase Forskningscase er en undersøkelse i to mellomstore kommuner i Sør-Norge vedrørende rekruttering til skolelederstillinger. Kommunene omtales som kommune 1 og kommune 2 i oppgaven. Datainnsamlingen omfatter 10 informanter fordelt på to kommuner. Informantene er skoleeier, skoleleder og tillitsvalgt i kommunene og en tidligere kommunalsjef i en av kommunene. Forskningsprosjektet startet våren 2009 og avsluttes høsten 2009. 5. Metode Forskningsundersøkelsen har er et fenomenologisk design. Kommunikativ ledelse, rasjonaliteter og hyperkompleksitet er teoretisk ramme, som brukes i analysen. Studien inngår i en kvalitativ forskningstradisjon. 6. Resultater og hovedkonklusjon Det er lett å forstå rekruttering som en teknisk øvelse, ved intern og ekstern utlysning av ledige stillinger gjennom tilgjengelige kommunikasjonskanaler (aviser og internett). Vår forståelse av rekruttering viser en betydelig mer kompleks virkelighet. Rekrutteringsutfordringene i de to kommunene vi har innhentet data fra har litt ulike erfaringer med hensyn til rekrutteringsbehov. Kommune 1 sier at de har god tilgang til søkere, mens kommune 2 flere ganger har lyst ut stillinger på nytt. Det er vanskelig å gi en fullgod forklaring på forskjellene i rekrutteringsbehovet som ligger til grunn mellom de to kommunene, men kommune 1 befinner seg i et demografisk område omgitt av storbyer, med god tilgang på akademikere. Kommune 2 ligger i et område hvor tilgangen på akademikere er mer begrenset. Kommunen har en ganske sammenfallende policy om rekruttering. Begge kommuner tilbyr kompetanseheving for skoleledere: ”rektorskole”, som omtales som en viktig strategi for å sikre bedre lederkompetanse og eget rekrutteringsgrunnlag. Det er imidlertid uenighet om ”rektorskolens” effektivitet i å nå nye søkere til rektorstillinger. Kommunene vektlegger internett som den viktigste informasjonskanalen for nye søkere til skolelederstillingene, i tillegg til interne nettverksarenaer. Kommunene utnytter internett noe ulikt og kvaliteten på informasjonen varierer også. Kommunenes omdømme betyr relativt mye i konkurransen om søkerne. Dette er kommunene bevisst på og arbeider aktivt med omdømmebygging. New Public Management-språk er fraværende i kommune 2’s fagadministrasjon, men tydelig til stede i den politiske styringen. På mange måter kan det synes som om politikerne i kommune 2 initierer en liberalistisk styringsideal, gjennom utpreget bruk av kartleggingsverktøy og åpenhet rundt de nasjonale prøvene, mens politikerne i kommune 1 i større grad har delegert styring til rådmannen. Bildet var annerledes i kommune 1, hvor liberalistiske styringsbegreper ble praktisert av skoleeier, med lite tydelig påvirkning fra politisk nivå. Til sammen gav dette inntrykk av to ulike organisasjonskulturer på rådmannsnivå. Begge kommunene vektlegger pedagogisk utdanning som et kompetansekrav for skoleledere. Det eksisterer også en oppfatning av at det er naturlig å følge ”tradisjonell karrierevei”: at man først er lærer, så inspektør og at man eventuelt søker rektorstilling etter en lang tid i skoleverket. Det er svært få skoleledere som går direkte fra lærerjobb inn i rektorstillinger. Det er også få søkere fra andre sektorer som søker skolelederstillinger. Kommunene vektlegger ferdigheter innen økonomi og personalforvaltning og tilbyr kompetanseheving for nytilsatte ledere. Skoleeier hevder at lønn og insentiver ikke er avgjørende i rekruttering skoleledere, men utrykker at lønnsforskjeller mellom nivåer er viktig som kompensasjon for økt ansvar (insentiver). Tillitsvalgte utrykker i sterkere grad enn skoleeier at lønn er en viktig faktor for å øke rekrutteringen. Skoleeier i begge kommuner, men kanskje særlig kommune 2, vektlegger behovet for sterkere lederteam på skolene enn i dag. Inspektørrollen blir beskrevet som særlig viktig, både med hensyn til helhetlig pedagogisk ledelse og støtte til rektor. Mellomledergruppen beskrives som den viktigste rekrutteringsgruppen til rektorstillinger. De samme utfordringene belyses sterkt i OECDs ”Improving School Leadership” (Utdanningsdirektoratet, 2007, s. 55). OECD viser til at inspektører velger å ikke søke rektorstillinger grunnet rektors store belastning. I tillegg mangler insentiver til søkning, da lønnsforskjellene er lave og inspektører (i praksis) i større grad følger lærerårsverkets inndeling (Utdanningsdirektoratet, 2007, s. 54). En harmonisering av de to lederrollene, både med hensyn til lønn og arbeidsbelastning, kan gi grunnlag for flere søkere til rektorstillinger. Gjennom vår studie mener vi å ha avdekket ulike rasjonaliteter til grunn for rekruttering av skoleledere, en ”strategisk rasjonalitet” og en ”kommunikativ” rasjonalitet. Ingen av kommunene som var del av vår forskning viste tegn til instrumentell rasjonalitet. Kommune 1 og kommune 2 rekrutterte skoleledere med utgangspunkt i to forståelser, som ble sterkt påvirket av styringssystem