Kartlegging av viktige funksjonsområder for fisk i Gudbrandsdalslågen

Johnsen, S., Museth, J. & Dokk J.G. 2015. Kartlegging av viktige funksjonsområder for fisk i Gudbrandsdalslågen - NINA Rapport 1173. 26 s + vedlegg. For å få en bedre oversikt over de ulike fiskeartenes bruk av Gudbrandsdalslågen, fikk NINA i oppdrag å kartlegge nøkkelhabitater for fisk, herunder gyte-, oppvekst- og leveområder ned-strøms Harpefoss kraftverk. Det ble benyttet elfiskebåt for fangst og registrering av fisk, og ulike deler og habitater i Gudbrandsdalslågen ble undersøkt i fire ulike perioder i 2014. Totalt ble det fanget 10 arter oppstrøms Losna, og 13 arter nedstrøms Hunderfossen. Artssam-mensetning og dominans synes å være svært avhengig av habitattype. Vi ser at abbor og kar-pefisk, med unntak av ørekyte som ble fanget i et svært lite antall, i all hovedsak ble fanget i evjer, flomløp og sideløp. Det samme gjelder gjedde, en art som for øvrig kun forekommer ned-strøms Hunderfossen. Like tydelig er det at ørret og harr nesten uten unntak fanges langs elve-bredden i Lågens hovedløp, men i høyest tetthet på strykpartier og i partier med raskere vann-hastighet. Gullbust og mort utgjorde over 70 % av den totale fangsten og 66 % av all fisk større enn 10 cm. Hadde det blitt prioritert å fange mest mulig fisk i evjene, ville andelen av disse artene blitt langt høyere med tanke på totalt antall fisk. Mens gullbust er en nøkkelart oppstrøms Hunderfossen er mort dominerende både oppstrøms og nedstrøms Hunderfossen. I dypere områder som Losna har imidlertid tidligere undersøkelser vist at sik er en dominerende art. I tillegg til de nevnte artene er predatorfisk som ørret, lake, stor abbor og gjedde (nedstrøms Hunderfossen) viktige arter med tanke på struktureringen av fiskesamfunnet. Gjennom årene har vannkraftutbygging, grusuttak, forbygning og kanalisering, utfyllinger, vei- og jernbanebygging redusert forekomsten av enkelte habitattyper. Grusuttak har trolig redusert forekomsten av viktige gyteområder for ørret, og utfyllinger av evjer og dammer har redusert forekomsten av viktige gyte- og oppvekstområder for abbor, karpefisk og gjedde. Godt etablerte evjer med utviklet vannvegetasjon synes å være de viktigste gyte- og oppvekst-områdene for karpefisk, abborfisk og gjedde. Disse områdene finnes særlig på flomslettene ved Ringebu og Fåvang, på deltaflaten ved Losna og i Svartevja. I tillegg er flere av evjene i disse områdene såpass avsnørt fra hovedvassdraget at redusert vannutveksling med hovedløpet fører til en gunstige temperaturøkning for karpefisk, gjedde og abbor. Det er imidlertid viktig å påpeke at mindre evjer og viker, enn i de ovennevnte områdene, trolig er svært viktige da de represen-terer lokale variasjoner i områder med et relativt homogent og sakteflytende hovedløp. Forekomsten av strykpartier i det undersøkte området er relativt beskjeden, og en forringelse av disse områdene vil derfor være uheldig for arter som ørret og harr. Gyteområdene til disse arte-ne er ofte knyttet til strykpartier, som også er viktige oppvekstområder, særlig for ørret. Tetthet-ene av både harr og ørret vurderes som lave både på strekningen Harpefoss – Losna og ned-strøms Hunderfossen. Fangstene på disse strekningene er langt lavere enn det som tidligere er funnet i Lågen oppstrøms Harpefoss. Vi kan ikke utelukke at de store flommene i Lågen i 2011 og 2013, med påfølgende oppryd-dingsarbeid, har påvirket harr- og ørretbestanden negativt. Harr- og ørretbestanden i denne de-len av Lågen, spesielt på strekningen Harpefoss – Losna, bør overvåkes i tiden framover og den usikre statusen tilsier at inngrep i gyte- og oppvekstområder må unngås. For å opprettholde et livskraftig og artsrikt fiskesamfunn i Gudbrandsdalslågen vurderer vi det som essensielt og bevare variasjonen i habitater og tilgangen til disse. Vi ser at de ulike fiske-artene benytter ulike habitattyper gjennom året og inngrep som reduserer kvaliteten og til-gangen til spesielt evjer og flomløp vurderes som svært negativt. Det er her viktig å påpeke at karpefiskartene har en sentral rolle i økosystemet, ikke bare som fôrfisk for fiskespisende fugler, men også for storørret. Inngrep som reduserer variasjonen i habitater bør derfor unngås. Den usikre statusen til både harr- og ørretbestanden tilsier også at inngrep i strykpartier og sideelver/-bekker må unngås. Det anbefales at ørret- og harrbestanden på utvalgte strekninger nedstrøms Harpefoss undersøkes med samme metodikk i en periode på tre år for å se om bestandene er så små som denne undersøkelsen tilsier. I tillegg til å vurdere konsekvensene av nye inngrep som grusuttak i hovedelva, og forbygninger og kanalisering i sideelver, bør fokuset også dreies mot å vurdere behov for å restaurere bl.a. gyte- og oppvekstområder for både harr og ørret. Resultatene fra denne undersøkelsen tilsier at situasjonen for harr- og ørretbestanden er såpass alvorlig at man bør vurdere å innføre fangstreguleringer ved sportsfiske