Nordisk litteratur i Makedonia : En presentasjon og analyse av oversettelser og mottakelse

Makedonia er et forholdsvis lite land, med ca. 2 millioner innbyggere. Landet ble selvstendig i 1991 etter å ha vært en del av den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Det makedonske språket, som er et sørslavisk språk, går tilbake til 500- 700-tallet. Språket er nært beslektet med serbisk og bulgarsk. Det skrives med det kyrilliske alfabetet og er landets primære offisielle språk. Denne oppgaven presenterer den nordiske litteraturen som er representert i Makedonia. Her stilles spørsmål som: Hva er mest representert av den nordiske litteraturen i Makedonia (hvilke forfattere, epoker)? Hva er eller blir fortsatt oversatt til makedonsk (direkte fra norsk eller via et annet språk)? Hvor kjent er lesere i Makedonia med nordisk litteratur? Hvor utbredt er nordisk litteratur, sammenlignet med litteratur på andre språk? Hvordan er mottakelsen av de nordiske forfatterne i dette landet og området? Fokuset er holdt på de mest representerte nordiske forfatterne, uavhenging av når de skrev – her er både eldre og nyere litteratur, og uavhengig av sjanger – her fins drama, poesi, barne- og ungdomslitteratur, osv. Kort sagt: alt fra Snorres Edda til Dag Solstad. Folk på Balkan leter i dag etter en ny gnist i den nordiske litteraturen. Antallet nordiske verk på makedonsk kan sies å være beskjeden, men interessen for denne type litteratur øker gradvis. Et bevis på dette er at etter 1995 oversettes det kontinuerlig ett eller flere nordiske verk årlig i gjennomsnitt. Makedonia, Serbia, Bulgaria, Kroatia, Montenegro, Hellas og andre land i området regnes som relativt solfylte land. Skandianvia, Tyskland, England og Russland har alltid i Sør-Europa vært et symbol for gråvær, kaldt, regn, og at dette automatisk skaper ”kalde folk”. En slik oppfatning, at kalde land kan skape sånne folk, har uten vilje blandet sine fingre inn i litteraturfeltet og påvirket mottakelsen av de store nordiske litterære verk på Balkan. Denne oppgaven er en oppsummering av et svært omfattende undersøkelsesprosjekt, og forhåpentligvis kan den åpne en ny forskningstradisjon og brukes til annen litteraturforskning og litteraturvitenskap innenfor dette området og åpne nye litterære diskusjoner