Hvis ikke nu,/ så dig. En politisk lesning av Josefine Klougarts Om mørke

I denne oppgaven gjør jeg en politisk lesning av den danske forfatteren Josefine Klougarts nyeste roman Om mørke. Politikkbegrepet fylles med nytt innhold i møte med den franske filosofen Jacques Rancières teori om estetikkens politikk, der kunsten har en egen form for politikk som på samme tid er adskilt fra, og speiler samfunnet, med å vise hvordan verden kan være. Hos Rancière dreier politikken og kunsten seg om delingen og fordelingen av det sanselige, og om hvordan kunsten er politisk når den bidrar å gjøre noe nytt synlig. Kunsten bidrar til en ny fordeling av det sanselige når den avviker fra bestemte normer og vante fremstillingsformer. Da er den dissensuell. For å kunne si noe om hvorfor et kunstverk virker dissensuelt, må vi vite noe om kulturkonteksten verket figurerer i. Rancières teoretiske rammeverket blir derfor supplert med teorier fra antologien Tekst og historie. Å lese tekster historisk som tar utgangspunkt i at et kunstverk virker i et kontinuerlig og dynamisk samspill med tiden og kulturen. Med sammensetningen av disse teoriene diskuteres forholdet mellom verkets politiske strukturer og verkets mulighet for å kommunisere med en mottaker, og forholdet mellom et verks dissensuelle tendenser og dets mulighet til gjøre politikk i møte med en leser problematiseres. Oppgaven undersøker boka og formidlingsfeltet rundt den. I kapitlet om sjangeren diskuteres sjangerbetegnelsens betydning for hvordan boka leses. I kapitlet om mottakelsen problematiserer jeg det faktum at enkelte positive bokanmeldelser av Om mørke tar i seg bokas formidlende betingelser, og at flere av disse anmeldelsene avviker fra det vi tradisjonelt forventer av tekster i denne sjangeren. Kapitlet om materialiteten undersøker Om mørkes paratekst og materialvalg, og hvordan elementer får nye betydninger i sammenhengene de figurerer i. Kapitlet om språket undersøker forbindelser i teksten på syntaktisk nivå gjennom stilistisk metode, og går mer inn på bokas tekniske og formidlende betingelser slik de er nedfelt i språkets materialitet. Disse elementene summeres i kapitlet om leseren, der de drøftes i et resepsjonsestetisk perspektiv. Kapitlet setter opp argumentasjonsrekker basert på en implisitt doxa-forståelse i et forsøk på å si noe plausibelt om bokas møte med en leser, og undersøker hvilke kriterier anmelderne selv ser ut til å vektlegge i møte med boka. Avslutningsvis drøftes forholdet mellom dissensus og kommunikasjon i lys av problemstillinger som har dukket opp underveis i teksten