Skoleledelse sett i et nytt perspektiv, tradisjon eller nytenkning.

Ledelse i skolen har det siste tiåret vært diskutert i utdanningspolitikk, spesielt etter at endringer i Opplæringsloven i 2003, der kravet om at rektorer skal ha pedagogisk kompetanse ble fjernet. I stedet har sentrale myndigheter økt oppmerksomheten mot lederskapets betydning, og dette ble manifestert i St.meld. nr.31 (2007-2008). Det ble mulig for skoleleder å lede en skole uten pedagogisk kompetanse. Dette har stor betydning for forskning med tanke på kvantitativ og komparativ skolelederforskning generelt, og forskning på effektiv ledelse spesielt. Denne studien tar utgangspunkt i ledelsesstilene som inngår i instruksjonsledelse og transformasjonsledelse og undersøker om disse har en begrepsvaliditet som er god nok til at de kan brukes for å belyse relevante trekk ved to relativt like skoler, med tanke på blant annet, beliggenhet, størrelse og klasseinndeling, men som har en ulik variabel der skoleleder ved den ene skolen har pedagogisk bakgrunn og ved den andre ikke har den kompetansen. De teoretiske analysene som benyttes i denne sammenheng, inngår i en prosess der svarene fra skolelederne er tilknyttet skoleledernes ledelse. Formålet med dette er å belyse alternative ledelsesstiler som er egnet til å vise likheter og ulikheter mellom skoleledere med og uten pedagogisk kompetanse, og som ikke minst lar seg bruke i strukturelle modeller der sammenhengen mellom skoleleders pedagogiske ledelse og elevenes læringsmiljø undersøkes. Presentasjonen i teoridelen fokuserer på to ulike ledelsesteorier, instruksjonsledelse og transformasjonsledelse og hvordan endringene i utdanningssystemet de siste tiårene har påvirket grunnskolelederes mandat og handlingsrom. Når de ulike ledelsesstilene analyseres, gjøres dette med utgangspunkt i Robinson (2015) og Glasø og Thompson (2013) sin fremstilling av instruksjons- og transformasjonsledelse, som er de to ledelsesstilene som i størst grad har preget forskningsfeltet tilknyttet effektiv ledelse. De to ledelsesstilene trekkes også inn som en sentral del av analyseapparatet i forbindelse med sammenligningen av svarene fra de to skolelederne og fire lærere, to lærere fra hver skole. Studiens funn og deres betydning for forskningsfeltet kan kort oppsummeres slik: Transformasjonsledelse har betydelige svakheter, både når det kommer til lederens kompetanse og det teoretiske fundament. Et utgangspunkt for en sammenligning av noen sentrale trekk mellom skoleleder med pedagogisk ledelse og skoleleder uten pedagogisk ledelse, gjør det likevel mulig å undersøke om det finnes sammenhenger mellom de ulike ledelsesstilene og involveringen i lærernes læring. Sammenligningen av svarene fra de to skolelederne tilknyttet de alternative ledelsesstilene, viste at skolelederne i de to skolene, i likhet med utdanningssystemene forøvrig, viser flere likhetstrekk enn forskjeller. Likevel ser man skoleleder med pedagogisk utdanning i noe større grad enn skoleleder uten denne kompetansen, vektlegger ledelsesfunksjoner som forbindes med instruksjonsledelse, der skoleleder inntar en mer aktiv rolle, og i større grad involverer seg i lærernes læring, kontrollerer og evaluerer skolens praksis. Funnene tilknyttet til disse to ledelsesstilene, viser at det i mange tilfeller ikke lar seg gjøre å påvise en sammenheng mellom skoleledelse og elevenes resultater. I de tilfellene der sammenhengen er særlig svak, kan det være grunn til å kaste et kritisk lys over betydningen av skoleleders pedagogiske ledelse for elevenes læringsmiljø i de to skolene som er med i studien. Men det kan ikke trekkes generelle slutninger, til det har utvalget for lite omfang. Likevel er det mulig å se tendenser i datamaterialet, og det vil være interessant for fremtidig forskning å studere nærmere om mine funn kan generaliseres