Allianser i et vakkert landskap. En casestudie av byutviklingsprosessene i Drammen.

Temaet for denne oppgaven er lokal og regional utvikling, og fokuset ligger på samspillet mellom interne og eksterne aktører som kan drive frem en byutviklingsprosess. Flere norske byer og tettsteder møter nye utfordringer som følge av at flere industrielle arbeidsplasser legges ned, noe som gjør byutviklingsprosesser til et aktuelt tema. I denne oppgaven rettes fokuset mot byutviklingsprosessene i Drammen. Drammen har blitt pekt ut som en by som har klart å snu en mulig nedgang til en vellykket byutviklingsprosess. Det vil derfor være interessant å undersøke hvorfor Drammen har lykkes med byutviklingsprosessene. Startpunktet for oppgaven er strategiprosessen "Drammen 2011" som ble igangsatt av Drammen Bystyre i 1999. Strategiprosessen ledet frem til visjonen "Miljø og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap". Parallelt foregikk det et forprosjekt som hadde til hensikt å se på muligheten for et nytt kunnskapssenter for Drammensregionen. I de påfølgende årene ble tre byggeprosjekter som gjenspeiler visjonen realisert; Papirbredden - Drammen kunnskapspark, gangbroen Ypsilon, og Strømsø Torg som stod ferdig til Drammens 200-års jubileum i 2011. Den overordnede problemstillingen for oppgaven er å undersøke hvilke faktorer som kan forklare hvorfor Drammen har lykkes med byutviklingsprosessene, og det er disse politiske prosessene og byggeprosjektene oppgaven ønsker å undersøke. Oppgaven anvender to teoretiske perspektiver, lokalt politisk lederskapsperspektiv og regimeteori. Oppgaven er en casestudie av byutviklingsprosessene i Drammen. Datamaterialet som oppgaven bygger på er dokumentstudier og åtte semi-strukturerte intervjuer. Analysen viser at en lederskapsbasert tilnærming som vektlegger lederskapets evne til å bygge allianser med interne og eksterne aktører forklarer de vellykkede prosessene. Analysen viser at lederskapet har bygget viktige allianser internt. Lederskapet har bygget allianser med den administrative toppledelsen og evnet å bygge opp en tverrpolitisk allianse. Men, for å lykkes med byutviklingsprosessene er lederskapet også vært nødt til bygge regimer med eksterne aktører. Muligheten til å ta formelle beslutninger er lederskapets ressurs og sikrer næringslivet som regimepartner. Den avgjørende faktoren for at Drammen lykkes med byutviklingsprosessene er mobiliseringen av utdanningsinstitusjonene og strategiske forhandlinger med Kunnskapsdepartementet. Avslutningsvis diskuterer oppgaven styringsrelasjonene mellom aktørene i lys av samstyringsbegrepet