Læreplanarbeid i lys av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

PROBLEMOMRÅDE Formålet med denne studien er å undersøke hvordan nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) implementeres ved offisersutdanningen på Krigsskolen (KS) og grunnskolelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk har til hensikt å gi en overordnet systematisk beskrivelse av kvalifikasjonene som kan oppnås på ulike nivå i det norske utdanningssystemet. Dette gjøres ved å beskrive det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater etter endt utdanning skal ha, i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Målet er å bedre kommunikasjonen om utdanningssystemet, ikke å endre det. NKR vil tenkelig ha liten verdi som en overordnet beskrivelse av utdanningssystemet hvis ikke landets læreplaner samsvarer med rammeverket. Alle universiteter og høyskoler har følgelig nylig definert læringsutbytter for studieprogrammene sine i tråd med det NKR. Hvordan kvalifikasjonsrammeverket har blitt implementert på institusjonsnivå har det i liten grad blitt forsket på tidligere. Med utgangspunkt i læreplanteori gransker denne studien dette, gjennom å belyse følgende problemstilling og forskningsspørsmål: Hvordan tolker og vurderer utvalgte utdanningsinstitusjoner nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, og hvordan operasjonaliserer og legitimerer de læreplanarbeidet sitt i henhold til dette? 1.Hvordan tolker institusjonene nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk? 2.Hvordan operasjonaliserer institusjonene læreplanarbeidet sitt i lys av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk? 3.Hvordan legitimeres arbeidet med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk av institusjonene? 4.Hvordan vurderer institusjonene nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk? METODE Oppgavens empiriske data er samlet inn gjennom kvalitative intervju av til sammen ti representanter, fra både leder- og undervisningsnivå, ved offisersutdanningen på Krigsskolen og grunnskolelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus. Disse utdanningene ble valgt fordi jeg ønsket å undersøke hvordan læreplanarbeidet som ble utført i forbindelse med NKR var ved to høgskoler som representerer profesjonsutdanninger med ulike tradisjoner. Ved begge utdanningene har jeg fokusert på læreplanarbeidet på programnivå, altså hva utdanningene samlet sett skal føre til, men med et spesielt fokus på utvalgte emner/fag. Ved offisersutdanningen tok jeg for meg emnet «Ledelse av operasjoner», mens jeg ved grunnskolelærerutdanningen vil hadde et hovedfokus på faget «Pedagogikk og elevkunnskap». HOVEDFUNN I denne studien har jeg gjort særlig fire oppdagelser: For det første tyder denne undersøkelsen på at det er inkonsistens mellom intensjon og implementering. Det er altså ikke samsvar mellom myndighetenes intensjoner med innføringen av NKR, og implementeringen av det på institusjonsnivå. Dette gjelder hvordan og fra hvilket perspektiv rammeverket fremstilles, og hvilke implikasjoner det har. Myndighetene ser utdanningssystemet i et eksternt perspektiv, og kan sies å ha innført rammeverket for å systematisere utdanningssystemet og å få det til å samsvare med andre overnasjonale systemer. De betoner at innføringen ikke skal endre utdanningssystemet, men beskrive det på en ny måte. Av undersøkelsen kommer det derimot frem at institusjonene primært både tolker, operasjonaliserer, legitimerer og vurderer rammeverket fra et internt perspektiv. De er opptatt av hvordan de skal få NKR til å fungere gjennom å endre læreplanene, og følgelig også hvordan det bedrer utdanningene deres. Undersøkelsen belyser for det andre at det virker som at kvalifikasjonsrammeverket blir en ufullstendig læreplanmodell. NKR er ikke innført for å endre utdanningssystemet, og er ikke primært rettet mot utdanningsinstitusjonenes læreplaner. Likevel virker det som om rammeverket blir en ny læreplanmodell for institusjonene, ved at det gir institusjonene nye føringer for hvordan læreplanene deres skal skrives. NKR fremstår dessuten som en ufullstendig læreplanmodell ved at det kun berører enkelte av læreplanens hovedområder. Følgelig ser det ut til at det i stor grad blir opp til institusjonene, og særskilt lærerne, å skape god didaktisk sammenheng mellom læringsutbyttene og øvrige didaktiske forhold. For det tredje tyder undersøkelsen på at rammeverket medfører operasjonaliseringsproblemer på undervisningsnivå. På undervisningsnivå synes det å være krevende for lærerne å omsette mange læringsutbytter til fungerende undervisning: Det er uklart hvordan mange elementer ved NKR skal tolkes, blant annet læringsutbyttebeskrivelsene og generell kompetanse, og de konkrete, bestemte læringsutbyttene. Dessuten virker det krevende å operasjonalisere flere læringsutbytter fordi de ikke er satt i en didaktisk sammenheng med fullgode rammer. Det skal sies at utfordringer med å nå læringsmål ikke nødvendigvis er spesielt for NKR. Det virker imidlertid som at rammeverket kompliserer dette. Det er innført som et nytt begrepsapparat og et nytt system uten at det direkte er ønsket, og verken drøftet eller tematisert i fullstendig grad ved institusjonene. Undersøkelsen tyder for det fjerde på at de nevnte implementeringsutfordringene gjør utdanningene kun tilsynelatende oversiktlige og muligens marginaliserte. Intensjonene med kvalifikasjonsrammeverket er å gjøre utdanningssystemet mer oversiktlig, ved å beskrive alle kvalifikasjoner gjennom samme kriteriesett på tvers av ulike utdanninger. Implementeringsutfordringene kan imidlertid tyde på at det ikke er alle kvalifikasjoner som lar seg beskrive på samme enhetlige måte. På grunn av dette kan kvalifikasjonsrammeverket tenkes å bidra til å tilsløre utdanningers særpreg ved at utdanningene ikke hovedsakelig beskrives ut fra profesjonelle hensyn, men med utgangspunkt i rammeverket. Ved institusjonene er det flere som bekymrer seg for at rammeverket utgir seg for å kunne beskrive alle kvalifikasjoner, mens det i realiteten utelater mange viktige sider ved utdanningene deres. Følgelig frykter de at rammeverket kan bidra til å marginalisere og redusere viktige sider ved de ulike utdanningene. Rammeverket gjør sånn sett utdanningssystemet kun tilsynelatende oversiktlig, både fordi det faktisk ikke favner utdanningenes kompleksitet, og fordi operasjonaliseringen på undervisningsnivå gjør det uvisst om læringsutbyttene faktisk blir reelle beskrivelser. Oppsummert kan det sies at kvalifikasjonsrammeverket er ment å bedre spesielt én side ved utdanningssystemet: Å tydeliggjøre kommunikasjonen om det. Imidlertid fremstår det som usikkert om NKR bidrar til dette, fordi overnevnte implementeringsutfordringer gjør at det blir et gap mellom formulerings- og realiseringsarenaen. Samtidig virker det som kvalifikasjonsrammeverket fører med seg andre, og potensielt negative konsekvenser ved at viktige sider ved utdanningene muligens marginaliseres og læringsprosesser trivialiseres. Kvalifikasjonsrammeverket kan sies å devaluere læreplanens betydning ved ikke å anerkjenne at det å skrive læreplanene på en ny måte, vil endre utdanningene. NKR ser dessuten ikke ut til å være designet for å være en fullgod, helhetlig didaktisk læreplanmodell. Det virker med andre ord ikke som at rammeverket hovedsakelig er innført med pedagogiske hensikter