Empirisk analyse av relasjonen ulikhet og vekst

Sammendrag Økonomisk ulikhet er et tema som lenge har vært aktuelt, politisk og akademisk. Av politiske grunner blant annet fordi det kan problematiseres hvorfor noen skal ha større andel av rikdommen i et land enn andre. En akademisk grunn som gjør ulikhet i ressursfordelingen aktuell, er muligheten den har til å påvirke direkte økonomiske størrelser. Det er den akademiske vinklingen som er utgangspunktet for oppgaven, og den økonomiske størrelsen som er av interesse er vekst. Tilnærmingen til denne oppgaven er empirisk. Med utgangspunkt i modellen til Alesina og Rodrik (1994), har jeg sett hvordan korrelasjonen mellom ulikhet og vekst forholder seg med forbedret data. Samtidig har det blitt sett på hvordan relasjonen forholder seg med å fornye vekstrekken. Dette med initialverdier 32 år frem i starttid, fra og med 1992. Starttiden i analysen til Alesina og Rodrik var 1960. Er det slik at samvariasjonen har endret omfang fra studiet i 1994, og er signifikansnivået økt eller redusert? I denne oppgaven finner jeg at korrelasjonen mellom ulikhet og vekst er statistisk signifikant og at denne er negativ. Sammenhengen som analysen viser er svært lik resultatet til Alesina og Rodrik (1994). Innledningsvis i analysen har jeg forsøkt å gjenskape resultatet og verdiene presentert i 1994 (Alesina og Rodrik, 1994). Dette for å kunne bestemme nøyaktig hvordan størrelsene og variablene er transformert og normalisert, samt å kunne se hvor robust resultatet er for justering og endring i kontrollvariabler. Resultatet lar seg ikke replikere fullt ut i denne analysen og er sårbart for justering av kontrollvariabelen humankapital. I tillegg til de nevnte aspektene er det flere andre forhold som gjør en empirisk analyse interessant. For det første er en mye brukt forklaring til den negative sammenhengen at korrelasjonen har blitt drevet av grupper av land og regionale egenskaper. Er det slik at kontroll for regioner reduserer signifikansen? Senere i oppgaven viser jeg at regioner reduserer signifikansen, særlig gjelder dette inntektsulikhet. Et annet forhold er virkningskanalene. En virkningskanal som trekkes frem som viktig for ulikhet er svikt i kredittmarkedet, som fører til redusert investering i skole. Teorien tilsier også at kredittproblemet er mest aktuelt for fattige (Banerjee og Duflo, 2010; Galor, 2012). Jeg har derfor undersøker om ulikhet er mer relevant for fattige enn rike land. Jeg har deretter undersøkt virkningskanalen svikt i kredittmarkedet ved å ta for meg hvordan ulikhet forklarer investering i humankapital. Funnene i analysen tyder på at ulikhet har størst relevans for fattige land og virker igjennom redusert investering i humankapital. Til sist i analysen har det blitt anvendt metodikken IV-regresjon på relasjonen ulikhet og vekst. En av de største utfordringene ved IV – regresjon er å finne et godt instrument. I den første delen av analysen har jeg derfor sett nærmere på to forslag til instrumenter og sammenlignet disse. Det ene instrumentet er gitt av Alesina og Rodrik (1994), og er en lineær kombinasjon av flere størrelser. Den andre er fra artikkelen til Easterly (2007) og anvender egnethet for sukkerproduksjon i forhold til hveteproduksjon. Etter sammenlikningen har jeg brukt instrumentene og estimatoren to stegs minste kvadrat og analysert ulikhetenes effekt på vekst. Funnene i oppgaven viser at ulikhet har negativ effekt på vekst og at minste kvadrats metode undervurderer ulikhetens effekt. For å organisere data har programmet Microsoft Excel blitt brukt, mens i gjennomføringen av analysene har programmet Stata 11.1 blitt benyttet