Grøntanleggsforvaltning i norske kommuner : status og utvikling (1989-2014)

Grøntanleggsforvaltning har lange tradisjoner i Norge. Allerede i 1929 hadde forslaget til generalplan for Oslo et sterkt fokus på grønnstruktur og dens viktige rolle som en del av arbeidet med helhetlig byplanlegging (Boger 1995). Moderne grøntanleggsforvaltning omfatter kommunal virksomhet for planlegging, etablering og ivaretakelse av opparbeidede og grønne arealer. I dag bor om lag 75 % av Norges befolkning i byer og tettsteder. Den stadige kampen om de urbane arealene, der de grønne områdene ser ut til å tape mot de grå, blir viktigere enn noen gang (By- og tettstedsvekst , miljolare.no). Grøntanleggsforvaltningen er en sentral vokter av urbane grøntområder, og for å kunne videreutvikle fagområdets rolle som en del av landskapsplanleggingen i fremtiden må man kjenne til dets utvikling og status. I denne oppgaven har jeg forsøkt å finne ut av følgende problemformulering: Hva er status for grøntanleggsforvaltningen i norske kommuner sett i lys av organisering, økonomi, kompetanse og eventuelle andre aspekter, og hvordan har fagområdet utviklet seg de siste 25 årene? For å danne et kunnskapsgrunnlag som underbygger betydningen av grøntanleggsforvaltning har det vært gjennomført et litteraturstudie. Studiet har også bidratt til å fremskaffe nødvendig kunnskap for å besvare problemstillingen i sin helhet. Videre ble det gjennomført en omfattende spørreskjemaundersøkelse for å finne organisasjonsmessige mønstre for organisering og gjennomføring av grønn forvaltning i kommunene. God oppslutning har gitt grunnlag for en viss generalisering og har bidratt med viktig og oppdatert informasjon. Som et supplement til undersøkelsen ble det gjennomført en håndfull intervjuer, der utvalgte personer med grønn kompetanse kom med innspill og delte erfaringer fra sitt eget virke som aktive i kommunalt arbeid og i grøntfaglig miljø forøvrig. Det har vist seg at det finnes lite relevant og oppdatert litteratur om grøntanleggsforvaltning, noe som har gjort det nødvendig å gjennomføre egne undersøkelser for å kunne gi svar på oppgavens problemstilling. Resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen og intervjuene viser at forskjellene mellom kommunene er signifikante og at det ikke finnes noen spesielt prefererte organiseringsmetoder løftet frem i fagmiljøet. Tilgangen på kompetanse, faglig engasjement og økonomiske midler er avgjørende for grøntanleggsforvaltningens gjennomslagskraft og gjennomføringsevne. Til sist i ses problemformuleringen i lys av innhentet informasjon. Det pekes blant annet på ulike utfordringer grøntanleggsforvaltningen står ovenfor. Det viser seg at de kommunene som får det til har en god bredde av anleggstyper, bra vedlikehold, tilfredse innbyggere som ønsker å involvere seg og faglig samt politisk interesse og engasjement. Det å organisere forvaltningen mest mulig samlet løftes frem som svært positivt. Det er ulikt fra kommune til kommune hvilken kompetanse man har tilgang på, men landskapsarkitekter og naturforvaltere jobber ofte med planretalerte oppgaver innenfor forvaltningen. Utviklingen de senere årene er positiv i forhold til anleggsstandard og forvaltningsniå, men negativ i forhold til økonomi og budsjettering til grøntanlegg. Green space management has long traditions in Norway. Already in 1929, the proposal of a new general plan for Oslo had a strong focus on green structures and its important role as a part of complete city planning (Boger 1995). Modern green space management includes municipal activities for planning, establishment and maintenance of green areas. Today, almost 75 % of Norwegians live in cities and urban villages. The ongoing battle to preserve green urban areas, where green seems too loose against grey, is more important than ever (By- og tettstedsvekst, miljolare.no). Green space management is the primary guardian of urban green spaces, and to be able to develop this field as a part of landscape planning in the future, we have to know how it has evolved and what the status of the field is today. In my master thesis, this has been the question of research: ” What is the status of green space management in Norwegian municipalities in light of organization, finances, expertise and possible other aspect, and how has things evolved over the last 25 years?” To build a knowledgebase that supports the understandings of green space management, a literature study has been conducted. The literature has contributed in getting necessary knowledge to answer the research question. A large survey has been conducted to find organizational patterns in organization and performance of green management in the Norwegian municipalities. High participation in the survey has to a certain extent given a foundation for generality and have contributed to relevant and updated information. As a supplement to the survey, a handful of interviews have been conducted. People with relevant background within the green space management area where chosen to share their own experience from their work in a municipal and green work environment, and thereby giving valuable input in addition to the survey. I have found that there is little relevant and updated literature about this subject, which has made it necessary to conduct my own research to be able to answer the research question. The results from the survey and the interviews show that the difference between large and small municipalities is significant, and that there is no preferred form of organization promoted by professionals. The access to knowledge, professional engagement and economic resources is crucial for the functionality and implementation capability of green space management. The last part of this thesis contains a discussion and conclusion part where the research question is seen in light of collected information. There are several different challenges the green space management area has to face in the future. I discuss different issues green space management has to address and the necessity for the profession to sharpen its profile to survive and sustain in the future of green space planning. My findings show that successful results depends of a great variety of green spaces, high quality maintenance, satisfied and personally involved citizens and professional and political interest and engagement. Tightly organized municipals with respect to green space management, has been pointed out as a major success factor. Availability of specific competence varies between municipalities, but landscape architects and nature managers typically conduct planning activities. The development of space (areas) and management standard has been satisfactory in the past years, but a decrease in terms of economic resources and budget is of great concern