Bruksordning av private veger ved jordskifte

Formålet med denne oppgaven har vært å belyse hvordan jordskiftedommere løser vegsaker der både eiere av landbrukseiendommer og eiere av fritidseiendommer er representert. I tillegg har jeg også undersøkt hvordan bruksordningene som har blitt utarbeidet i disse sakene, fungerer i dag. Problemstilling i oppgaven har vært: Hvordan blir interessemotsetninger mellom eiere av landbrukseiendommer og eiere av fritidseiendommer løst av ulike jordskiftedommere i forbindelse med bruksordning av private veger, og hvordan fungerer ordningene i ettertid? Det har vært nødvendig å ta utgangspunkt i litteratur om emnet. Teorikapittelet omhandler hva private veger er, jordskifte, lovgrunnlaget og om resultatet jordskifteretten utarbeider. Resultatet kalles for en bruksordning, som inneholder hvem som er med i veglaget, hvor stor andel den enkelte har og regler for hvordan driften av veglaget skal utføres. Videre har jeg undersøkt 6 jordskiftesaker, og de er behandlet av 6 forskjellige jordskiftedommere. Jeg har undersøkt både likheter og forskjeller i resultatet de har kommet frem til, og da særlig innenfor temaene medeierskap, andelsfordeling, vedlikehold og medbestemmelse. I forhold til første del av problemstillingen fant jeg at jordskiftedommere løser saker svært forskjellig, men det varierer hvor store forskjellene er. I de sakene jeg har undersøkt, har alle jordskiftedommerne benyttet eksempelvedtektene som utgangspunkt. De har tilpasset disse med tanke på forholdene i saken og partenes ønsker. Vedtektene for veglagene har derfor blitt forskjellige. Det er store forskjeller mellom noen saker, mens andre saker er mer like. Jordskifterettens tilknytning til en sak er som oftest over når den avsluttes. Det er ikke så ofte jordskifterettene hører noe fra partene i ettertid. Man har derfor ikke så mye kunnskap om hva som faktisk fungerer i de bruksordningene som jordskifteretten har utarbeidet, og hva som 3 ikke gjør det. De 6 sakene som jeg har undersøkt, er alle avsluttet før 2008, og partene har derfor fått noe erfaring med hvordan bruksordningen fungerer. Mine funn i denne sammenhengen er at 5 av de 6 bruksordningene fungerer etter intensjonen. I disse sakene følges vedtektene i det store og det hele, og så godt som samtlige parter er fornøyde med ordningen. Den siste bruksordningen fungerer delvis, siden det er delte meninger om den. Noen av partene mener at den fungerer bra, mens andre mener at den ikke fungerer i det hele tatt. Jordskifteretten løste i alle de 6 sakene grunnen til at det ble krevd sak. Abstract The purpose of this master was to elucidate how judges in the land consolidation court resolve road cases where owner of agricultural properties and owner of recreational properties are represented. I have also studied how the joint land use organization that has been developed, works today. I have studied 6 cases in the land consolidation court and these cases have been processed by 6 different land consolidation judges. I have studied similarities and differences in the results they have come to, and particularly within the themes co-ownership, share allocation, maintenance and participation. I found that land consolidation judges solves cases in different ways, but it depends how big the differences are. There are huge differences between some cases, and other is more alike. The land consolidation courts association to a case is usually over when the case is closed and therefore they don't know much about what is working and not in the joint land use organizations. I found that 5 of 6 joint land use organization works as intended. They follow the statues and almost all parties are satisfied. The land consolidation court solved in all 6 cases the reason why the case was required