Sammenhengen mellom vokabular og leseforståelse på 3.trinn

Oppgaven er skrevet i tilknytning til et prosjekt som gjennomføres av Child Language and Learning (CLL) ved Institutt for Spesialpedagogikk (ISP) ved Universitetet i Oslo. Det foreligger i dag en rekke studier som fremhever betydningen av fonologisk bevissthet for leseutvikling. I de senere år har også vokabularets rolle for leseutvikling fått stadig større oppmerksomhet og det finnes i dag relativt mye mer dokumentasjon som fremhever vokabularets rolle. Allikevel er det mange ubesvarte spørsmål om forholdet mellom leseutvikling og vokabular. I tillegg etterlyses det også i empirien grundigere og mer detaljert kunnskap innen akkurat dette feltet. Forståelse står fram som det ultimate målet for lesing. Leseforståelse handler om å utvinne og skape mening fra en tekst. Dette innebærer å kunne lete seg fram og hente ut meningen som forfatteren har lagt i teksten, reflektere over den og trekke slutninger ut fra den. Leseforståelse blir sett på som en forutsetning for å gjøre det bra på skolen. En god forståelse krever at man har forståelse på flere nivåer. For å forstå hele tekster må man forstå avsnittene, setningene og ordene som inngår, altså ha et stort og godt vokabular. Vokabular kan defineres som den mengden ord en person forstår og kan knytte mening til. Man antar at førskolebarn i gjennomsnitt tilegner seg 850 ordbetydninger i året (Biemiller, 2005). Å lagre et nytt ord i det mentale leksikonet involverer å kunne huske hvordan ordet ser ut og hvilke lyder ordet inneholder i tillegg til ordets mening eller betydning (Levelt, Roelofs & Meyer, 1999). Det er definert et skille mellom antall leksikalske oppføringer (breddevokabular) og omfanget av semantiske representasjoner (dybdevokabular). Breddevokabular refererer til størrelsen på det mentale leksikonet, altså hvor mange ord barnet kan knytte mening til. Dybdevokabularet refererer til hvor presist og detaljert barnet kan forklare betydningen av et ord. Denne inndelingen bekreftes av observasjoner av barns tidlige språk. Ouellette (2006) fremhever behovet for mer kunnskap om dette feltet for bedre å forstå vokabularets rolle i leseutviklingen. Forskningsspørsmålet som er stilt i denne oppgaven er derfor som følger: I hvilken grad kan bredde- og dybdevokabular forklare variasjon i leseforståelsen hos norske barn på 3.trinn? Undersøkelsens avhengige variabel er leseforståelse mens undersøkelsens uavhengige variabler er bredde- og dybdevokabular. Generelt evnenivå ble ført inn som en kontrollvariabel i analysene for å avdekke vokabularets unike bidrag til variasjonen i leseforståelsen. I tillegg til generelt evnenivå fungerte også bredde- og dybdevokabularvariablene som kontrollvariabler for hverandre. Metode For å belyse forskningsspørsmålet er det anvendt en kvantitativ metode, basert på et ikke-eksperimentelt design. Utvalget bestod av en uselektert kohort på over 200 barn på 3.trinn fra en kommune på Østlandet. Barna er norskspråklige og hadde ingen rapporterte språk- eller hørselsvansker ved prosjektets oppstart (4 år). For å kartlegge leseforståelsen ble NARA leseforståelse benyttet. Breddevokabularet ble kartlagt ved hjelp av British Picture Vocabulary Scale (BPVS). For å kartlegge dybdevokabularet ble deltesten Ordforståelse fra Wechsler Intelligence Scale for Children (WISC-3) benyttet. Kontrollvariabelen generelt evnenivå ble kartlagt med deltesten Block Design, denne er også fra Wechsler Intelligence Scale for Children (WISC-3). Analyse Resultatene er basert på deskriptiv analyse. Deretter er sammenhengen mellom de ulike variablene analysert ved bruk av bivariat korrelasjonsanalyse og hierarkisk multippel regresjonsanalyse. Hovedfunn Korrelasjonsanalysene viste at alle testene korrelerte signifikant med hverandre. De testene som korrelerte høyeste med hverandre var dybdevokabular og leseforståelse (.50). Korrelasjonen mellom breddevokabular og leseforståelse var noe lavere (.31). Bredde- og dybdevokabularet korrelerte også med hverandre (.27). Den hierarkiske multiple regresjonsanalysen viste at begge variablene, bredde- og dybdevokabular, hadde et signifikant, unikt bidrag til leseforståelsen. Til sammen kunne disse to variablene forklare i overkant av 25 % av variansen i leseforståelsen. Breddevokabularet kunne unikt forklare 2,6 % av variansen i leseforståelsen, mens dybdevokabularet unikt kunne forklare så mye som 17,6 % av variansen i leseforståelsen. Dette var etter at generelt evnenivå var kontrollert for. Med andre ord viser resultatet at dybdevokabularet spiller en langt større rolle enn breddevokabularet for leseforståelsen på 3.klassetrinn, slik denne er målt med NARA