Motstand mot endringer i organisasjoner : på hvilken måte kan bruk av anerkjennelse motvirke utviklingen av rigide organisasjonskulturer og fremme læringsevne og endringsprosesser?

Problemområde Den foreliggende teksten tar for seg på hvilke måte anerkjennelse kan bidra til å motvirke utviklingen av rigide organisasjonskulturer og fremme læringsevne og endringsprosesser. Den er formulert som et forsøk på å vise hvordan individer gjennom samhandlinger utvikler rutiner og konvensjoner i en organisasjon, og hvor disse blir en del av en organisasjonskultur. Den forsøker gjennom ulike psykologiske og sosiologiske teorier med fokus på angst å vise individuelle forskjeller i oppfatning, tolkning og handling. Teksten tar videre for seg anerkjennelsen og hvordan anerkjennende holdninger påvirker individers måter å forholde seg til forandringer og læringsprosesser. Jeg forsøker videre å vise til mulige konsekvenser fravær av anerkjennelse vil ha på individene. Teksten forsøker å vise til hvordan anerkjennelse kan brukes for å fremme lærings- og endringsevnene til miljøer og organisasjoner. Metode Motstand mot endringer – På hvilke måte kan bruk av anerkjennelse motvirke utviklingen av rigide organisasjonskulturer og fremme læringsevne og endringsprosesser er et litteraturstudie og bruker en hermeneutisk-dialektisk metode. Ved å gå inn i de ulike teoriene vil jeg konstruere nye måter å forstå de mekanismer og prosesser som fungerer i forhold til motstand mot endringer. Data/kilder Som representanter for organisasjonsteori tar jeg hovedsakelig i bruk Argyris & Schøn, Schein, E. og Kaufmann & Kaufmann som gir en beskrivelse av den mellommenneskelige aktiviteten i en organisasjon. Representanter for psykologisk teori er i hovedsak A. Løvlie Schibbye, G. Kelly, C. Dweck, disse beskriver på hver sin måte hvordan individer forholder seg til sine omgivelser. Andre viktige representanter er G. Mead og A. Giddens. Resultater I den foreliggende teksten kommer det til syne ulike måter individer opplever og forholder seg til omverden på. Hvor individene i samspill med andre utvikler felles forståelse av omgivelsene og hvordan utfordringer skal løses. Teksten prøver vise at samspill der frykt og angst uartikulert og ved manglende konfrontering kan utvikles til rigide og lite forandringsvillige miljøer. Jeg har videre forsøkt å vise at gjennom anerkjennelse vil organisasjoner kunne tilrettelegge forholdene på en måte at dens medlemmer samhandler ut ifra tillit og trygghet, og hvor individene vil bedre kunne våge å tillate seg selv forandring. Ved anerkjennelse vil organisasjonens medlemmer få mulighet til å reflektere og konfrontere sider ved seg selv og andre som ellers vil være skremmende og skjemmende. Tekstens intensjon er å forsøke å vise at ved aktiv bruk av anerkjennelse vil en organisasjon lettere kunne tilegne seg og gjøre bruk av ny kunnskap