Følelser og journalistikk

Hovedoppgaven er en teoretisk analyse knyttet til bruken av følelser i journalistikken. Fokuset er rettet mot hvordan media evner å formidle et ansvar for enkeltindividet, og i hvilken grad dette vektlegges i yrkesutøvelsen. I en analyse av følelsesjournalistikk drøftes følelser i lys av moralfilosofisk teori. Nærhetsetikken, slik den kommer til uttrykk i Emmanuel Levinas og Knut Eilert Løgstrups tenkning, gir følelsesmessige evner som empati og innlevelse en fremtredende plass i moralen. Det er i den nære relasjonen mellom to mennesker moralen har sitt utgangspunkt. Følelsers moralske verdi kan fungere som et korrektiv til fornuft og rasjonelle argument. Oppgaven argumenterer for at det ikke er følelsene i seg selv som er problemet, men snarere hvordan de mobiliseres og kommer til uttrykk i journalistikken. En unyansert kritikk av medias formidling av det personlige og følelsesmessige overser ansvarsdimensjonen i offentligheten. Følelser kan bringe oppmerksomhet til moralske anliggender som trenger adresseres. Følelsesjournalistikk kan fordre et individuelt ansvar for Den andre. En overfokusering på det følelsesmessige og personlige i journalistikken kan derimot gå på bekostning av krav om sannhet og rettferdighet. Journalistikken må vekte mellom ansvaret for den enkelte og generelle prinsipp som tjener kollektivet