Tekstur og harmonikk i Johann Sebastian Bachs klavertoccataer BWV 910-916

I denne hovedoppgaven er teksturen i Johann Sebastian Bachs klavertoccataer, BWV 910-916, gjenstand for undersøkelse. Begrepet tekstur defineres her som de horisontale og vertikale elementer i musikkverket. De horisontale elementer er de suksessive klanger som former melodier mens de vertikale elementer er de samtidige klanger som utgjør harmonier. Med utgangspunkt i en analyse av teksturen belyses karakteristiske stiltrekk i klavertoccataene. Dessuten blir det gjort et forsøk på å plassere disse verkene i en historisk sammenheng. Den analytiske tilnærming til klavertoccataene har som teoretisk utgangspunkt at melodiske linjer og harmonikk utgjør to sider av samme sak i Bachs polyfone teksturer. Derfor behandles følgende aspekter ved teksturen i disse verkene: harmonikk, melodikk, teksturfigurasjoner, rytme, metrikk, dissonans og dissonansbehandling samt ulike teksturkategorier. Undersøkelsen viser at Johann Sebastian Bachs klavertoccataer i mange tilfeller inneholder elementer som var utbredt i tysk tastemusikk fra siste halvdel av 1600-tallet og det første tiår av 1700-tallet. Flere av disse elementene var dessuten omtalt i tysk musikkteori fra denne tiden. I klavertoccataenes teksturer finnes det også eksempler på direkte eller indirekte påvirkning fra italiensk og fransk musikk