Livet er et annet sted: eksistensiell erfaring i Raymond Carvers novellesamling Will You Please Be Quiet, Please?

I denne masteroppgaven undersøker jeg den eksistensielle erfaringen i Raymond Carvers novellesamling Will You Please Be Quiet, Please? fra 1976. Min tese er at novellene er strukturert rundt en eksistensiell erfaring og at de bygger opp mot en avbrutt epifani gjennom en finstilt lek med sjangerkonvensjoner. Jeg støtter meg på teorier om den moderne litterære novellen og anvender Jonathan Cullers Structuralis Poetics som leseteori og nærleser de tre novellene "What's in Alaska?", "Put Yourself in My Shoes" og "Jerry and Molly and Sam". Det første kapitlet innledes med noen generelle karakteristikker av novellesamlingen og av Raymond Carvers forfatterskap. Så presenterer og diskuterer jeg teorier om den moderne litterære novellen, blant annet Charles E. Mays artikkel om novellesjangerens sterke affinitet til den mytiske erfaringen, John Gerlachs studie av sluttorientering i den amerikanske novellen og Günther Leypoldts artikkel om bruken av epifani i Raymond Carvers forfatterskap. Deretter introduserer jeg Jonathan Cullers poetikk og hevder at den gir grunnlag for å se på teoriene om den moderne litterære novelle som et forsøk på å beskrive den delen av den erfarne leserens litterære kompetanse som har med sjanger å gjøre. Den erfarne leserens kompetanse innen novellesjangeren styrer hans forventninger i møte med nye noveller. Kapittel to til fire består av nærlesninger av de tre nevnte novellene. På bakgrunn av disse lesningene konkluderer jeg i femte kapittel med at den innledende tesen nok er beskrivende for mange av Carvers noveller, men at den ikke favner det særegne ved de aller beste av dem. Både "What's in Alaska?" og "Put Yourself in My Shoes" gjør bruk av en form for perspektivskifte på slutten som hever novellene til et nytt nivå