Ortodoksiens grenser : protestantisk angst og forestillinger mot religiøs rivalisering i Norge på 1600-tallet.

Denne oppgaven tar for seg statens syn og reaksjoner på religiøse lovbrudd i Norge på 1600-tallet. Jeg har tatt utgangspunkt i utvalgte saker fra Overhoffretten i perioden 1667-1699. Overhoffretten var høyeste rettsinstans i Norge 1667-1797. Alle sakene har tilknytning til kirken og religionen, og kort oppsummert handler de om trolldom, spotting av gud, innførsel av ulovlig litteratur, mangel på respekt for en prest, og dårlig presteembetsførsel. Et problem med å behandle saker med en slik karakter, er at de religiøse bestemmelsene hadde et verdslig preg. Jeg har derfor vurdert viktigheten av det religiøse kontra det verdslige i de kirkelige reglene. Et mål har vært å ta religionen på alvor, og behandle den som noe religiøst, og ikke bare som et middel for statlig kontroll. En viktig del av oppgaven har vært å behandle de utvalgte sakene slik at vi kan få et bredere bilde av hva som karakteriserte religiøse lovbrudd ut fra hvordan de ble behandlet i rettsystemet. Det er i stor grad en mentalitetshistorisk undersøkelse, og jeg har prøvd å behandle rettssystemet som en samling med individer med selvstendige tenkesett, og ikke bare som en stor og upersonlig administrativ enhet. Målet med dette har vært å finne ut om det var tendenser til frykt og angst hos øvrigheten overfor religiøse lovbrudd, eller om alt ble behandlet rutinemessig og kontrollert. Dette er med tanke på den konfesjonelle ensrettingen og statlige konsolideringen. En viktig bakgrunn for denne behandlingen er den forholdsvis omfattende utviklingen av lovverket og skolesystemet i Christian IVs regjeringstid