Sikkerhet gjennom holdninger : et hovedprosjekt gjennomført for Vetco Aibel på Kårstø

I industrien og samfunnet generelt er det stadig høyere fokus på sikkerhet. Media har satt fokus på manglende sikkerhetsrutiner på Kårstø. Samtidig har ledelsen gitt utrykk for et ønske om å bedre forholdene generelt, og spesielt rundt bruken av verneutstyr. Problemet som reiser seg i denne sammenheng, er hva som er årsakene og holdningene til manglende bruk av verneutstyr på Kårstø. Vi ville kartlegge sikkerheten og avdekke bakenforliggende årsaker til at verneutstyr ikke blir brukt. I denne sammenheng fant vi det nødvendig å trekke paralleller til det generelle HMS – arbeidet. Årsaken er at det rådende HMS – systemet er altfor omfattende til å spesifikt avdekke forholdene kun rundt bruken av verneutstyr. Menneskers holdninger er en sentral eller avgjørende faktor for handlingene de utfører. Det samme gjelder for Kårstø, men her er rammene for handlingene innskrenket som følge av de strenge HMS kravene. Følgene av dette er at arbeiderne bevisst eller ubevisst bryter prosedyrer og andre krav, noe som igjen resulterer i ulykker og uønskede hendelser. Som utenforstående har vi i denne rapporten, gjennom spørreskjemaer og intervjuer, innhentet informasjon om arbeidernes holdninger til sikkerhet. Denne informasjonen mener vi vanskelig kunne blitt anskaffet av interne personer. Vi gjennomførte også et forsøk hvor vi skulle avdekke muligheten for å få øyeskade ved riktig bruk av gangbriller. Av resultatene vi kom frem til, har vi sortert ut det mest essensielle av det som er aktuelt for vår problemstilling. Dette materialet er blitt sammenlignet og analysert opp mot tidligere undersøkelser, Kårstø sitt HMS – system, og kjent litteratur rundt emnet. På grunnlag av resultatene kommer vi med forslag til tiltak som kan stimulere til formålstjenelige holdninger og trygg atferd. Vi avdekket i undersøkelsene at det er stor underrapportering av uønskede hendelser. I spørreskjemaene sier over 65 % at de har unnlatt å skrive RUH når de egentlig skulle. Dette er argumenter for at rutinene og holdningene til å skrive RUH er for dårlige. Selv blant verneombud slurves det med rapporteringen. I flere av undersøkelsene kommer det frem at statistikk brukes til å fremstille forholdene bedre enn hva de egentlig er, blant annet for å sikre kontrakter. Flere av de ansatte svarer blant annet at det fokuseres i større grad på gode statistikker enn å verne arbeiderne. Resultatene viste også at kun 15 av 107 svarer at de alltid bruker påbudt verneutstyr på Kårstø. Arbeiderne mente at årsakene til dette var situasjonsbetinget, slik at verneutstyr var vanskelig å bruke. Andre mente at årsakene skyldes at faren for å skade seg ikke er særlig høyere selv om verneutstyr ikke brukes. En del av de spurte mente også at det var mulig å glemme og bruke verneutstyr. Både i dybdeintervju med arbeiderne, og fra uttalelser fra ledere, kommer det frem at innleide representerer en større fare enn fast ansatte. Vi kan blant annet konkludere med at kortidsoppdrag bør unngås, fordi risikoen for uønskede hendelser under slike oppdrag er mye større. Gode holdninger legger grunnlaget for en trygg atferd, men undersøkelsene våre avdekker også at en trygg atferd i stor grad fører til gode holdninger. Dette gir grunnlag for at vi kommer med forslag til å sette fokus på sikkerhet også på fritiden, noe som kan bidra til bedre holdninger hos de ansatte. Et slikt tiltak kan bedre inntrykket og statusen til Kårstø sitt sikkerhetsarbeid blant arbeiderne. Opplæring av de ansatte bør være kontinuerlig, og det vil være hensiktsmessig med egne kurs rettet mot innleid arbeidskraft