Undersøkelser av miljøgifter i blæretang, blåskjell og torsk fra Hvalerområdet i forbindelse med storflommen i Glomma 1995

Resultater av analyser av metaller og klororganiske forbindelser i blæretang, blåskjell og torsk innsamlet i Hvalerområdet etter flommen i Glomma i 1995 presenteres. Hovedmålsettingen har vært å belyse hvorvidt flommen i Glomma hadde noen innflytelse på nivåene av miljøgifter i organismer i Hvalerestuariet. Metallanalysene antyder at flommen har gitt en påvisbar, men i hovedsak svak effekt på nivået av metaller. I blæretang og tildels i blåskjell ble det observert økning i konsentrasjonen av kobber, i blæretang også bly. På enkelte stasjoner der en hadde høye konsentrasjoner av jern og titan i 1994 ble det observert en nedgang i 1995. Der en observerte høyere metallkonsentrasjoner i 1995 enn i 1994 førte dette til små eller ingen endring m.h.t. karakterisering av områdets forurensningsgrad (maksimum en tilstandsklasse) Analyser av polyklorerte bifenyler (PCB) i blåskjell og torskelever viste en entydig økning i konsentrasjon fra 1994 til 1995 og førte, med unntak av blåskjell fra Papper, til en endring i områdets forurensningsgrad tilsvarende maksimalt en tilstandsklasse (fra lite forurenset til moderat forurenset). Resultatet for PCB i skjell fra Papper medførte en endring i forurensningsgrad fra lite forurenset til markert forurenset. Deler av økningen i PCB konsentrasjon observert i blåskjell fra Papper skyldes sannsynligvis lokale forhold. De effekter som kan tilskrives flommen synes i hovedsak å være moderate og representerer sannsynligvis ikke noe særlig tilbakeskritt i forhold til de forbedringer i miljøtilstanden som er observert fram til 1994