Omvendt undervisning : videoleksjoner som læringsressurs i naturfag Vg1

Omvendt undervisning er en relativt ny undervisningsstrategi som er blitt muliggjort grunnet den teknologiske utviklingen av både verktøy og plattformer for laging og deling av video på internett. Ved omvendt undervisning blir kort fortalt undervisningen, som tradisjonelt har skjedd i klasserommet på tavlen, gitt som hjemmelekser i form av en videoleksjon, mens hjemmearbeidet flyttes til skolen (Gotaas, 2015). Den store fordelen, som litteraturen trekker frem, ved bruk av videoleksjoner er at man kan tilpasse undervisningen i større grad til hver enkelt elev. Dette fordi elevene selv kan justere tempo, repetere og arbeide med videoleksjonen etter eget behov (Du, Fu, & Wang, 2014). Jeg ønsket med denne masteroppgaven å vite noe om hvordan elever oppfatter bruk av videoleksjoner i naturfag Vg1, og utvikle omvendt naturfagundervisning som undervisningsstrategi i egen lærerpraksis. Forskningsspørsmålet som er formulert for oppgaven lyder: Hvordan kan lærere utforme en videoleksjon slik at elevene oppfatter den som en meningsfull læringsressurs i omvendt naturfagundervisning? For å svare på forskningsspørsmålet gjennomførte jeg aksjonsforskning, i samarbeid med lærerkolleger ved skolen der jeg selv var deltidsansatt. Jeg utviklet, i samarbeid med Anne, faglæreren for en naturfagklasse Vg1, to videoleksjoner og tilhørende undervisningsopplegg. Disse tok for seg henholdsvis temaene Elektrolyse og Brenselcelle. Aksjonsforskningsprosessen besto av to sykluser, første syklus- elektrolyse og andre syklus-brenselcelle. Det ble utviklet videoleksjon og tilhørende undervisning for hvert av temaene. Etter evaluering av elevenes og lærernes tilbakemeldinger på elektrolysevideoen, utarbeidet vi en rekke tiltak vi ønsket å implementere i den neste videoleksjonen med sikte på en forbedring. Metodene som ble benyttet til innsamling av datamateriale var 1) muntlige tilbakemeldinger fra fem utvalgte elever i klassen- elevutvalget, både gjennom lydopptak, som var tilbakemeldinger fra elevene umiddelbart etter at de hadde sett videoleksjonen, og elevsamtaler; 2) skriftlige tilbakemeldinger fra de resterende elevene i klassen via elevlogger; 3) samtaler med faglæreren og møter med valideringsgruppa, bestående av tre naturfaglærere ved skolen og veilederen min for masteroppgaven ved NMBU. Hovedfunn i studien viser at flertallet av elevene i naturfagklassen mente videoleksjoner fungerte bedre enn vanlige lekser som forberedelse til undervisningen, og at sammenhengen mellom videoleksjon og undervisningen på skolen var god i begge sykluser. Lærerne mente omvendt naturfagundervisning kunne være egnet med sikte på å tilpasse undervisningen til enkeltelever, og pekte på fordelen med at læreren kunne få mer tid til å hjelpe elevene i forbindelse med oppgaveløsing på skolen. De ble også enige om at undervisningsstrategien var noe elevene måtte øves i, og så på tidsbruken knyttet til laging av videoleksjonene som en utfordring for lærere. Basert på kunnskapen som har blitt dannet kollektivt gjennom aksjonsforskningen og erfaringer vi har gjort oss, kom jeg fram til følgende anbefalinger for lærere som ønsker å utforme videoleksjoner til bruk i omvendt naturfagundervisning: 1. Ha konkrete læringsmål for videoleksjonen og undervisning; 2. Gjør videoleksjonen nødvendig- skreddersy videoleksjon og undervisningsopplegg; 3. Knytte støttestrukturer og obligatorisk arbeid til videoleksjonen; 4. Inkluder vurdering; 5. Lær elevene til å pause, spole og repetere videoleksjonen; 6. Gjør videoleksjonen konsis, realistisk og ukomplisert