Utvikling av langtrekkende konvensjonelle presisjonsvåpen: konsekvenser for Norges evne til avskrekking og forsvar mot angrep

Denne oppgaven handler om hvilke konsekvenser utviklingen av langtrekkende konvensjonelle presisjonsvåpen kan få for Norges evne til avskrekking og forsvar mot angrep. Moderne presisjonsegenskaper gir langtrekkende våpen nye bruksmuligheter som konvensjonelle våpen. Sentrale og vedvarende egenskaper for disse våpnene er presisjon, rekkevidde og gjennomtrengningsevne. Denne type våpen egner seg derfor til engasjering av en motstanders strategiske mål i en innledende fase av en konflikt. Utvikling av langtrekkende konvensjonelle presisjonsvåpen kan delvis ses på som en konkurrerende aktivitet mellom stormaktene USA, Russland og Kina. Samtidig er det Russland som representerer en potensiell tradisjonell sikkerhetsutfordring for Norge, i den forstand at militærmakt kan bli aktuelt i en konflikt mellom statlige aktører. Derfor er russiske våpen vektlagt i av oppgaven, som drøfter de viktigste russiske langtrekkende konvensjonelle presisjonsvåpen og det russiske bastionforsvaret. Denne undersøkelsen danner et grunnlag for analysen av konsekvenser utviklingen av langtrekkende konvensjonelle presisjonsvåpen kan få for Norges evne til avskrekking og forsvar mot angrep. Avskrekking handler om å påvirke en motstanders intensjoner på en slik måte at han ikke velger å benytte militærmakt for konfliktløsning. For Norge er avskrekking av Russland en oppgave som er for stor til å løses alene, og avskrekking må derfor finne sted innenfor rammen av NATO. Det er to prinsipielle tilnærminger til avskrekking: avskrekking ved nektelse og avskrekking ved gjengjeldelse. For langtrekkende konvensjonelle presisjonsvåpen viser analysen at avskrekking ved nektelse er en lite realistisk ambisjon for Norge. Avskrekking ved trussel om gjengjeldelse kan påvirke en motstanders kostnader og risiko, og kan derfor fremstå som naturlig å vurdere. Avskrekking ved trussel om gjengjeldelse har imidlertid et potensiale for eskalering. Studien viser at krisestabiliteten i konflikters tidlige faser kan også bli svekket, og det vil derfor være naturlig å vurdere gjengjeldelse på en forsiktig og gjennomtenkt måte. Oppgaven gjennomfører også en dybdeanalyse av Norges evne til forsvar mot angrep. Eksempelet som benyttes i analysen er den nye kampflybasen på Ørland, et av Norges best beskyttede potensielle mål. Oppgaven drøfter aktive og passive beskyttelsestiltak og konklusjonen er at Russland sannsynligvis vil ha evne til å engasjere, og dermed komplisere operasjoner fra Norges nye kampflybase. NATOs medlemsland har trolig samme type sårbarheter, og dette understreker behovet for at NATO må stå sammen for å løse de utfordringene som utviklingen av langtrekkende konvensjonelle presisjonsvåpen fører til