Vurdering av legemiddelforskrivning av antipsykotika blant eldre bosatt på sykehjem

1. Sammendrag 1.1 Bakgrunn/emne: Temaet for vår KLoK-oppgave er knyttet til legemiddelbehandlingen av eldre mennesker. Foruten høy alder og langtkomne aldersforandringer er mange eldre preget av multimorbiditet, gjerne med ukarakteristisk symptomatologi. Eldre pasienter er derfor ofte storforbrukere av medikamenter. Slik medikamentell behandling er oftest til stor nytte. Det kan i denne forbindelse være verdt å være oppmerksom på at kompliserte legemiddelregimer kan tenkes å medføre redusert compliance, og tap av slike gunstige effekter. Samtidig kan økt legemiddelbruk og endret farmakokinetikk og -dynamikk blant eldre bidra til flere legemiddelinteraksjoner og økt frekvens av legemiddelbivirkninger. Slike bivirkninger kan i alderdommen forveksles med andre sykdommer eller forårsake situasjoner som for eksempel delirium, synkope, parkinsonisme, anoreksi eller økt falltendens, med økt morbiditet og mortalitet til følge. 1.2 Kunnskapsgrunnlag: Temaet for oppgaven er antipsykotikabruk blant sykehjemspasienter. Søk ble gjort i Cochrane og PubMed med søkeordene "nursing home" og "elderly" og "antipsychotics" i begge databaser. I Cochrane ga søket 7 treff, alle primærstudier. Søket i PubMed ga 31 artikler, hvorav 8 oversiktsartikler. 4 primærstudier var felles treff i begge databaser. Vi la først vekt på de åtte systematiske oversiktene publisert fra 1998 til 2008. Vi har også konsultert Professor Jørund Straand og fått anbefalt ytterligere artikler av ham. Vi mener å ha god dokumentasjon på følgende i vårt kunnskapsgrunnlag: 1. Utstrakt bruk av antipsykotika hos eldre i sykehjem er uheldig 2. Utstrakt bruk av antipsykotika er vanlig hos eldre i sykehjem 3. Det er hensiktsmessig å redusere bruken av antipsykotika 4. Medikamentgjennomgang er et nyttig tiltak. 1.3 Begrunnet tiltak og metode: Etter samtale med dr. Stine Rognstad er det per idag er det ved Lillestrøm bo- og behandlingssenter (LIBOS) og Åråsveien bo- og omsorgssenter ingen standariserte tester eller retningslinjer vedrørende forskrivning av antipsykotika. Dette kan etter gruppens mening utføres ved følgende enkle grep: Ved bruk av datasystemet Gerika, hvor man går igjennom medikamentlistene til beboerne, og ved å motivere sykepleiere og helsepersonell i form av kurs/undervisning. Vi mener også at det er gunstig for prosjektgjennomføringen at de øvrige ansatte ved sykehjemsavdelingen får forståelse av hvilke indikasjoner som bør medføre forskrivning av antipsykotika, bivirkninger av antipsykotika, og hvilke situasjoner der alternative behandlingsformer kan være mer hensiktsmessige 1.4 Organisering: I dette prosjektet vil det primært være tilsynslege som tar selve medikamentgjennomgangen, evt i møter sammen med medikamentansvarlig sykepleier ved avdelingen. En slik gjennomgang må antas å gi best resultater dersom sykehjemmet har en fast tilsynslege. Selve prosessen bør være en PDSA (Plan-Do-Study-Act) -struktur, med et klart mål om å få ned antipsykotikabruken blant beboerne på avdelingen. Det bør videre være månedlige medikamentgjennomganger som tiltak for å nå dette målet, og andel pasienter som bruker antopsykotika målbar indikator på om prosessen har den ønskede effekten. Utfra dette kan man underveis evaluere om prosessen bør videreføres eller ikke. 1.5 Resultater/vurdering: Kostnadene knyttet til uhensiktsmessig antipsykotikabruk er høye, og det er også kjent at det er utbredt bruk av disse preparatene i norske sykehjem38. Månedlig medikamentgjennomgang er et relativt billig tiltak som i seg selv ikke krever store personalressurser, og vi mener at motstanden som kan oppstå hos pleiepersonalet når det gjelder vårt prosjekt ikke vil oppveie de godene vi forventer at prosjektet vårt vil kunne medføre. Vi mener derfor at vårt prosjekt bør gjennomføres