Diagnosene Fas/Fae : betydningen for individet, foresatte og offentlige tjenester

I innledningen sier jeg en del om hvordan fokuset i Europa, og også i Norge, har blitt rettet mot alkoholskader, og da også skader som påføres barn før fødselen. Antallet barn som opplever dette anslås å være ganske høyt, men forskning som gjelder kartlegging av dette antallet har ikke vært gjort i noen stor grad, heller ikke i Norge. Videre bygger jeg på Ann Streissguth og hennes erfaring og utforming av hva som kjennetegner diagnosene føtalt alkohol syndrom (FAS) og føtale alkohol effekter (FAE). I teorien har jeg valgt et sosialkonstruksjonistisk perspektiv, og viktig her er Howard Beckers stemplingsteori. Jeg har også valg å la Urie Bronfenbrenners økologiske modell påvirke hvordan oppgaven er inndelt og utformet. Ulike normalitetsbestemmelser sier også noe om hvordan vi ser på avvik, og jeg knytter dette til diagnosene FAS og FAE. Elizabeth Armstrong har et sosiologisk syn på diagnosen FAS, og hun mener at selv om noen svært få faktisk har denne diagnosen, så brukes den som et middel for å forklare sosiale forskjeller, og som et virkemiddel for å skape samfunnsendringer i bruk av alkohol. Armstrong mener også at en diagnose kan brukes for å stemple et individ. Jeg tar en oppsummering av hva diagnosen betyr for mikrosystemet og makrosystemet, før jeg formulerer min problemstilling. I metodedelen begrunner jeg mitt valg av datainnsamlingsmetode (spørreskjema) og målgruppe/informanter. Videre kommer jeg inn på analyse av kvantitative og kvalitative data og forskerens rolle, samt reliabilitet og validitet. I responsdelen følger en oversikt over de svarene jeg mottok, og de er gjengitt enten grafisk, med direkte sitat, eller i prosentandeler, eller i en kombinasjon av flere. I analysedelen sees hver del av problemstillingen i sammenheng med de aktuelle svarene på spørsmålene fra spørreskjemaet, og svarene deles også opp i forhold til de ulike tjenestene HABU, BUP og PPT. Det forekom også noen interessante demografiske data som jeg kommer litt inn på. Til slutt foretar jeg en kort oppsummering, og kommer med noen få konklusjoner, før jeg kommer inn på de begrensningene jeg i ettertid ser undersøkelsen hadde, før jeg nevner forskningsområder hvor jeg mener vi trenger mer kunnskap