Egner fysio- og ergoterapitjenester seg for bestillerutførerorganisering? : En studie foretatt blant ansatte i en bydel i Oslo

Bestiller – utførermodellen, hvor forvaltnings- og driftsoppgaver skilles fra hverandre, er en organiseringsmåte som de siste årene har vært utbredt i ulike vestlige land, etter hvert også i Norge. Når det gjelder velferdstjenester ser det ut som om det i Norge er pleie- og omsorgstjenestene som i størst grad er innlemmet i ordningen så langt. Med erfaring fra fagområdet rehabilitering, og tjenestene fysio- og ergoterapi, ønsket jeg å belyse hvorvidt fysio- og ergoterapitjenester kunne egne seg for denne organiseringsmåten. Jeg har ikke klart å finne tidligere forskning hva gjelder bestiller – utførerorganisering med tanke på disse tjenestene. Mitt forskningsprosjekt er basert på kvalitativ metode i form av halvstrukturerte intervju med til sammen 11 ansatte i bestillerenhet og utførerenhet i en bydel i Oslo, kalt bydel A, samt studier av relevante dokumenter fra bydelen. Mine forskningsfunn vil først og fremst være gjeldende for aktuell bydel. Det er imidlertid rimelig grunn til å anta at funn som fremkommer gjennom studien i denne bydelen også vil ha overføringsverdi til andre bydeler/kommuner. Funnene viser at flere forhold medfører at bydel A ikke har noen rendyrket bestiller –utførermodell hva gjelder fysio- og ergoterapitjenesten. Dette ser dels ut til å være knyttet til organisatoriske forhold, men kan også dels være knyttet til karaktertrekk ved tjenestene og fagområdet. Bestiller er plassert lokalt i organisasjonen, på linje med fysio- og ergoterapitjenesten, og det eksisterer ingen tjenesteavtale mellom bestiller og utfører sett i forhold til disse tjenestene. De organisatoriske forholdene, samt at utfører er intern aktør som også har budsjettansvar for tjenesten, kan legge grunnlag for stor grad av nærhet mellom bestiller og utfører, og dermed vansker med å skille rollene fra hverandre. Det ser videre ut som om bestiller og utfører i bydelen selv har foretatt ulike tillempinger av modellen, som ikke står i forhold til intensjonen med modellen. Bestillerkonsulentene for disse tjenestene har tidligere vært ansatt i utførertjenesten og kjenner utfører godt. Dette kan medføre at det oppleves vanskelig å styre og kontrollere utfører slik intensjonen i bestiller – utførermodellen tilsier. Videre kan tillempingen av modellen være bunnet i lite ressurser hos både bestiller og utfører, og at partene således gjennom tillemping etterstreber å sikre mest mulig hensiktsmessig ressursbruk. Her er vi inne på et ankepunkt ved organiseringsmåten sett i forhold til disse tjenestene. Innenfor fysio- og ergoterapi og fagområdet rehabilitering skal oppfølgingen av den enkelte bruker være prosessorientert. Funksjonsvurdering/kartlegging, tiltak, målsetting og evaluering skal sees som en sammenhengende kjede, og det kan være vanskelig å splitte disse oppgavene fra hverandre. Mine funn tilsier at så vel bestiller som utfører vurderer, noe som medfører dobbeltarbeid, særlig relatert til ergoterapitjenesten. I tillegg til dobbeltarbeid vil det måtte brukes tid til dokumentasjon, rapportering og samarbeid, noe som totalt sett kan medføre høye transaksjonskostnader. Funnene tilsier at det er vanskelig å forhåndsstyre fysio- og ergoterapitjenestene, og vedtakene kan derfor bli åpent og ”rundt” formulerte. Ut fra arbeidsmetodikken vil innhold og omfang i tjenesteytingen kunne endres underveis i prosessen. Det at vedtakene er åpne vil for brukerens del medføre at han/hun får lite informasjon om tjenestens faktiske innhold, noe som kan tenkes å påvirke at brukerne i liten grad klager på tjenestene. Funnene viser videre at et skille mellom forvaltning og drift kan føre til at brukeren må forholde seg til ennå flere aktører enn tidligere. Innen rehabilitering påpekes viktigheten av koordinering. Oppsplittingen av arbeidsoppgaver som følge av bestiller – utførermodellen vil antagelig stille ytterligere krav til koordinering med tanke på å sikre helhet i tjenesteytingen. I bydelen hvor studien ble foretatt så det ikke ut til at det var særlige konflikter mellom bestiller og utfører. Dette kan dels forklares ut fra at organisatoriske forhold, dels ut fra at bestiller og utfører har vært kollegaer og innehar samme fagprofesjon. Dette kan bidra til stor grad av nærhet mellom bestiller og utfører. En annen årsak til at det tilsynelatende er lite konflikter kan være ovennevnte tillempinger bestiller og utfører selv har foretatt for å redusere negative effekter ved modellen