Hvordan den ansattes deltakelsesgrad og tillit til toppledelsen påvirker den affektive oppslutningen i endringsprosesser

Masteroppgavens problemstilling er hvordan deltakelse og tillit til ledelsen påvirker den affektive oppslutningen til endringsprosesser og er en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse utført i Kristiansand Kommune. I organisasjonsteoretisk sammenheng er undersøkelsen viktig for å få økt kunnskap om hvordan organisasjoner kan motarbeide motstand mot endringer slik at de ansatte kan slutte seg opp om endringsprosessene. Svært mye av endringslitteraturen fokuserer på deltakelse som en viktig årsak til å øke de ansattes oppslutning til endring. Andre studier har vist at deltakelse alene ikke gir noen effekt, men må ses i sammenheng med hvor stor endringen er for den ansatte som deltar, og hvilken arbeidsbelastning den ansatte har i tillegg til deltakelsen. I tillegg har vi tatt med variabelen tillit til toppledelsen for å se hvor viktig den er for oppslutningen i forhold til deltakelse. På dette feltet finnes det ikke like mye litteratur og derfor kunne det være interessant å se om de ansattes tillit til toppledelsen gir noen effekt på hvordan de stiller seg til endringsprosesser. Hovedproblemstillingen lyder som følger: Den affektive oppslutningen i endringsprosessen vil variere etter den ansattes deltakelsesgrad og etter tilliten den enkelte har til toppledelsen. Casen vi valgte ut for denne oppgaven er en planlagt og i skrivende stund pågående omorganisering av den sentrale administrasjonen i Kristiansand Kommune. For å se hvordan deltakelse og tillit påvirket den affektive oppslutningen til endring så foretok vi en kvantitativ spørreundersøkelse. Funnene av disse viste at deltakelse hadde ingen direkte effekt på den affektive oppslutningen til endring. Heller ikke når vi så deltakelse i samvirke med omfang og arbeidsbelastning fant vi noen effekt. Derimot viste det seg at de ansattes tillit til toppledelsen hadde en sterk effekt; desto større tillit den ansatte hadde, jo mer positiv var han/hun til omorganiseringen. Likevel kan det være at deltakelse har en indirekte effekt på den affektive oppslutningen ved at økt deltakelse øker tilliten til toppledelsen, noe som igjen øker den affektive oppslutningen. Våre funn viser at det er en positiv effekt mellom høy tillit og høy deltakelse, men den kvantitative undersøkelsen kan ikke gi svar på om det er økt tillit som gir økt deltakelse eller om det er økt deltakelse som gir økt tillit. Vi måtte derfor ~ 8 ~ foreta kvalitative intervjuer for å finne ut om det var mulig å finne ut hvilken vei årsakspila her gikk. Etter de var foretatt fikk begge synspunkter støtte. Noen hevdet tilliten lå til bunn for deltakelse, mens andre mente økt deltakelse gav tillit. Flere pekte på at effekten mellom dem var selvforsterkende og varierte etter konteksten