Foreldredeltagelse i neonatalavdelingen : hvordan samarbeider sykepleiere og foreldre i noeonatalavdelingen?

Første del er en litteraturstudie som tar for seg ulike aspekter av samarbeid mellom sykepleiere i pediatriske avdelinger og foreldre til barn på sykehus. Litteraturgjennomgangen tar for seg hvordan begrepet foreldredeltagelse er behandlet i litteraturen om sykepleie til barn på sykehus i løpet av de siste 30 år Den empiriske delen av studien er basert på en spørreundersøkelse blant 38 mødre og fedre på neonatalavdeling i et regionsykehus i Sør-Norge. Studien er en deskriptiv og ikke-eksperimerntell survey som utføres ved hjelp av spørreskjema. Spørreskjemaet kartlegger ulike aspekter av foreldrenes tilstedeværelse og deltagelse i avdelingen. H.S. Kims (1987) sykepleiedomener er brukt for å vise at studiens problemstilling er innenfor sykepleiens problemområde og dermed er et legitimt emne for sykepleieforskning. D. Orems (1991) sykepleiemodell er brukt som struktur for spørreskjemaet i undersøkelsen. Orems benevnelse av foreldre som "dependent care agents" presenteres i oppgaven, og regnes som et sentralt perspektiv i forhold til samarbeid med sykepleiere. Resultatene fra undersøkelsen tyder på at sykepleierne i liten grad ser foreldrene som reelle samarbeidspartnere i omsorgen for barna. Samarbeidet mellom sykepleiere og foreldre kan sies å være tilfeldig og karakterisert av en manglende rolleavklaring. Funnene tyder på at i tillegg til personalets holdning, har avdelingens fysiske utforming betydning for foreldrenes mulighet til å delta i stellet av barna. Særlig kan mangelfull skjerming virke begrensende på fedrenes aktivitet. Fedrenes rolle er viet spesiell oppmerksomhet i studien. Resultatene fra undersøkelsen tyder på at avdelingens kultur fremdeles i hovedsak er rettet mot mor og barn, selv om samfunnsmessige forandringer tilsier en rner familiesentrert omsorg. Det er flest foreldre til premature barn i undersøkelsen, og funnene tyder på at disse har behov for mer veiledning og oppfølging. Selv om et tilnærmet primærsykepleiesystem praktiseres i avdelingen, er det ikke fullverdig kontinuitet og kommunikasjon mellom sykepleiere og foreldre