Jugglery with words : Storbritannias og Tysklands politiske og diplomatiske reaksjoner på den svensk-norske unionskrisen i 1905

Denne hovedoppgaven tar for seg hvordan de to stormaktene Tyskland og Storbritannia reagerte på hendelsene som ledet opp til unionsoppløsningen fra norsk side 7. juni, og utviklingen ut kalenderåret 1905. Oppgaven konsentrerer seg om reaksjonene og meningene til de to stormaktenes øverste diplomatiske representanter i Stockholm. Oppgaven tar også for seg stormaktenes regjeringer der disse har engasjert seg. Jeg har sett på utviklingen av et samordnet syn i både tysk og britisk diplomati, og jeg har sett på de to lands monarker, som var involvert i den skandinaviske krisen. Jeg har også sett på kontakt mellom stormaktenes og Sverige og Norges politikere og diplomater. Jeg har tatt for meg propaganda, særlig norsk propaganda, og sett på ringvirkningene av dette, og jeg har vurdert hvor god oversikt de to stormaktene hadde over den svensknorske unionskrisen. Hovedkildene for disse studiene har vært dokumenter fra det tyske og britiske utenriksdepartements arkiver. I tillegg har dagboken til den britiske øverste diplomat i Sverige og Norge vært viktig. Det har også vært en god del memoarer og biografier som har kommet godt med. Hovedhensikten har vært å se på de to stormaktenes reaksjoner for å finne ut hvor avgjørende de var for de to skandinaviske landene og hvor avgjørende de to skandinaviske landenes meninger og påvirkninger var for de to stormaktene. Ettersom oppgaven legger størst vekt på representantene i Stockholm, det vil si stormaktenes ministre i Sverige og Norge, vil også deres innsats og betydning være vesentlig i oppgaven. Jeg mener at stormaktenes innflytelse i Skandinavia var mer subtil enn tidligere antatt, og at stormaktene i svært liten grad prøvde å påvirke de to skandinaviske landene til annet enn å finne en passende løsning. Gjerne en hurtig løsning, men først og fremst en passende løsning