Vurdering av hukommelse hos eldre : Reliabilitet og validitet av Rivermead Behavioural Memory Test (RBMT) hos eldre over 65 år

Bakgrunn Rivermead Behavioural Memory Test (RBMT) kartlegger ”hverdagshukommelse” og brukes av ergoterapeuter nasjonalt og internasjonalt. Ved Oslo Universitetssykehus, Aker og Ullevål anvendes RBMT spesielt innen feltet geriatri. Testen er oversatt til norsk, men ikke standardisert for eldre personer i Norge. Hensikten med studien var å vurdere interrater reliabilitet og testens validitet for å måle hukommelsesproblemer hos eldre mellom 65 og 95 år med kognitiv svikt og demenssykdom. Vi vurderte også hvilken grenseverdi for RBMT sumskåre som gir best indikasjon for demensdiagnose. Metode Studien var en strukturert ikke-eksperimentell tverrsnittsstudie. RBMT testerne var uten kjennskap til andre data om pasienten. En demensekspert vurderte om det forelå indikasjoner for demenssykdom ved hjelp av legejournal og sykepleiejournal. For reliabilitetstestingen ble 30 pasienter ved geriatrisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus Ullevål inkludert. Til valideringsstudiene ble 110 pasienter ved geriatrisk avdeling fra Oslo Universitetssykehus Aker og Ullevål inkludert. RBMT resultatet ble vurdert mot diagnosene kognitiv frisk, mild kognitiv svikt (mild cognitive impairment, MCI) og demens. Demensdiagnosen ble satt i henhold til ICD-10 kriteriene og MCI etter Mayo kriteriene. Resultat RBMT viste god interrater reliabilitet. Gjennomsnittskåren til testerne skiltes med 0,07 poeng, og gjennomsnittlig kappa var 0,88 (spredning 0,5-1,0) for enkletledd og Spearman’s rho 0,99 for sumskåren, som er høysignifikant (p < 0,001). Testens egnethet til utredning av demenssykdom ble vurdert ved å analysere sensitivitet, spesifisitet, accuracy og likelihood ratio + og likelihood ratio -. Beste grenseverdi for indikasjon på demessykdom var sumskår 13 poeng (13/14). Konklusjon: RBMT er egnet til bruk i utredning av personer mellom 65 og 95 år, med nedsatt hukommelse og demenssykdom. Erfaring med bruk av testen viser at den åpner for samtaler med pasienten om praktiske problemer knyttet til redusert hukommelse