OMSORG : En dekonstruktiv tekstanalyse av Kari Martinsens omsorgsteori

Formålet er å finne ut om det ut fra Kari Martinsens omsorgsteori er grunnlag for å hevde at omsorg er et dårlig definert, uklart og affektivt begrep. Teoretisk forankring tar utgangspunkt i omsorgsbegrepets leksikalske definisjon. I tillegg settes omsorgsbegrepet inn i sykepleiens historiske kontekst; dannelsen av omsorgteori og hvordan omsorg kommer til uttrykk gjennom omsorgsteorier og sykepleielitteratur. Metoden er basert på Jaques Derridas dekonstruktive tekstanalyse, som ser språket som upresist. Vi forstår verden gjennom språket, slik vi har lært det, og fordi begreper kan ha ulike betydninger i ulike kulturer, ses språket som helt ideologisk. Fokus i en tekstanalytisk sammenheng er på det implisitte, det ekskluderende og marginaliserende, fordi det er dette som er mulighetsbetingelsene for tekstens sentrale mening. Målet er å finne tekstens sentrale mening. Resultatene vier at det i utgangspunktet er omsorgens praktiske dimensjon som ligger nærmest omsorgsbegrepets leksikalske betydning. Den mellommenneskelige dimensjonen oppfattes fundert i en kollektivisktisk, marxistisk ideologi, hvor alle har ansvar for hverandre. Den moralske dimensjonen oppfattes fundert i en feministisk ideologi, med barmhjertighet, tillit og medfølelse som vesentlige aspekter. Parallellen mellom kollektivisme og omsorg, feminisme og følelser, er påfallende og kan virke forstyrrende for forståelsen. Det kan dessuten ut fra de underliggende ideologiene, være grunnlag for å sette spørsmålstegn ved teoriens påstand om omsorg som et universelt fenomen. Tilleggslitteraturen viser derimot at omsorg og følelser er fundert i "livsytringer", forstått som en medfødt allmennmenneskelig, intuitiv eller instinktiv, trang til å hjelpe sin neste. Konklusjonen er at det ikke er grunnlag for å hevde at omsorg ut fra Kari Martinsens omsorgsteori er et dårlig definert, uklart og affektivt begrep. Nøkkelord: omsorg, kollektivisme, omsorgsarbeid, omsorgsmoral