Om unntaket fra forskrift om offentlige anskaffelser for visse FOU-kontrakter

FOU-tjenester der oppdragsgiver ikke fullt ut betaler for tjenesten eller den ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiver til bruk i dennes virksomhet, vil være unntatt anskaffelsesforskriften, jfr. § 1-3 (2) bokstav g. En slik tjeneste må innebære et element av forskning eller utvikling. Med dette menes at leverandøren må bidra til utvikling av kompetanse eller teknologi. Ren kartlegging, utredning eller faglig rådgivning basert på kunnskap som er kjent fra tidligere, vil ikke være omfattet av FOU-begrepet. Når en anskaffelse innfrir kravene til en unntaksbestemmelse angitt i anskaffelsesforskriften, vil hele anskaffelsesprosessen være unntatt de detaljerte reglene i forskriften. Lov om offentlige anskaffelser vil imidlertid gjelde. Den viktigste konsekvensen av dette er at oppdragsgiver er pålagt å innfri grunnleggende krav til anskaffelsen, slik de er nedfelt i offanskl. § 5. Dermed kan ikke oppdragsgiver unndra seg viktige prinsipper som likebehandling, objektivitet og gjennomsiktighet. Det skal også gjennomføres konkurranse så langt det er mulig. Kravene i offanskl. vil derfor medføre at det må stilles noen konkrete krav til anskaffelsesprosessen, som skriftlighet, utforming av konkurransegrunnlag, begrunnelsesplikt mv. Videre vil kontrakter som er unntatt anskaffelsesforskriften, være underlagt annet regelverk som regulerer offentlig virksomhet. En viktig fordel med unntaket fra anskaffelsesforskriften for de aktuelle forsknings- og utviklingstjenestene, er at man med dette kan styrke produksjon og industri i EØS-området, slik at aktører i EUs indre marked blir konkurransedyktige. Den største ulempen er at man ved ikke å følge anskaffelsesforskriftens prosedyreregler i større grad står i fare for å bryte viktige anbuds- og saksbehandlingsprinsipper