Kvalitet for læring eller kvalitet for styring? : en beskrivelse av kvalitetsvurderingsarbeidet i videregående skole sett gjennom læreres og lederes øyne

Nyere forskning viser at mye av det som velmenende politikere og ledere gjør i skoleutviklingens ånd, aldri når inn til utdanningens kjerne, det når ikke engang fram til klasserommet og enda mindre inn i klasserommet. Hovedkonklusjonen i evalueringen av kunnskapsløftet, Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte? (2012) er at staten har tatt sterkere grep om skolene de siste årene – stikk i strid med alle intensjoner og mål med reformen. Årsaken er at sentrale politikere har grepet inn overfor skolene med stadig nye aktivitets- og tiltakskrav. Denne studien beskriver en fylkeskommunes arbeid med kvalitetsvurderingssystemet for videregående opplæring i fylket. Studien har fokus på skoleeiers bruk av kvalitetsverktøy og hvordan verktøyet er implementert og brukes i de videregående skolene. Det rettes særlig fokus på læreres og skolelederes kvalitetsforståelse i systemet. Studien forsøker å gi svar på følgende forskningsspørsmål: 1) Hvilke tema er det skoleeier mener er bærebjelken i kvalitetsutviklingen? 2) Hvordan brukes kvalitetsmålinger? 3)Bidrar kvalitetsarbeidet til å skape arbeidsglede hos lærere og elever? Det empiriske grunnlaget som benyttes i denne studien er hentet fra styringssystemet og nettportalen PULS og består av data fra Elevundersøkelsen, Personalundersøkelsen, VIGO, Extens, SATS, KOSTRA og levekårsundersøkelsen til SSB. Målet med studien er å få kunnskap om faktorer som har betydning for lærerens rolle og forholdet mellom lærer, elev og innhold og hvilken betydning disse forholdene har for kvalitetsutviklingen i skolen. Fokus har ikke vært rettet mot å måle skolenes resultater eller elevenes resultater. Denne analysen handler om å kartlegge hvordan kvalitetsvurderingssystemet oppleves, hvordan det brukes og hvilken nytte det har, slik det fremkommer hos lærere, på skolene og på det lokale fylkesplan. Fokus rettes mot skolen som lærende organisasjon ved at det redegjøres for teori innen forskningsfeltet med utganspunkt i teoretikere som Peter Senge (2004) Knut Roald (2010), Richard Elmore(2012) med flere. Hvilken styringsdiskurs dominerer kvalitetsarbeidet i skolen i dag? Er det kvalitet for læring eller kvalitet for styring? Hvordan skal skolen kunne være autonom og nytenkende samtidig som den styres mer og mer? Oppgaven konkluderer blant annet med at dersom vi vil lykkes med kvalitetsarbeidet i skolen, må det skapes bedre koblinger mellom politikkutforming, skoleforskning og undervisningens kjerne