Å skape seg et voksenliv : tre kvinnegenerasjoners fortellinger om sitt forbruk i etableringsfasen

I denne oppgaven ønsker jeg å beskrive å belyse og beskrive endringer i kvinners levekår og forbruk i etableringsfasen fra 1960- til 90-tallet. Deretter vil jeg se i hvilken grad disse endringene fremtrer i hvordan tre utvalgte kohorter kvinner med høyere utdanning født 1946, 1956 og 1966 forteller om sin overgang til voksenlivet og forbruket de hadde i denne fasen? Overgangen til voksenlivet, også kalt etableringsfasen betraktes som en av de viktigste valgperiodene i livet og i denne livsfasen treffes en rekke valg som også har stor betydning for senere livsløp og levekår. I denne fasen løsriver en seg fra foreldrehjemmet og etablerer seg i egen bolig og i utdanning- arbeids- og familieliv. Oppgaven bygger i hovedsak på et innsamlet materiale av femten etableringshistorier der kvinner med høyere utdanning født 1946, 1956 og 1966 forteller om sin etablering og forbruk i forhold til disse livsløpsovergangene, med særlig fokus på forbruk i etableringen av sine første mer permanente hjem. Jeg var interessert i få et bilde av hvilke overganger som kvinnene opplevde som viktige for å etablere sitt voksenliv og hvordan de ulike overganger endrer deres forbruk og livstil. Vi kan si at fortellingene handler om ulike generasjoner ”middelklasse” kvinners erfaringer og opplevelser på sin materielle vei til voksenlivet. For å kunne sette etableringshistoriene inn i en sammenheng har jeg ved sekundæranalyse av statistikk og ulike kilder forsøkt å beskrive hva som har påvirket og hva vi vet om kvinnegenerasjonenes etableringsfase og levekår. Norge har i denne perioden gjennomgått store økonomiske og sosiale endringer som har påvirket kvinners muligheter til å skape seg en selvstendig voksentilværelse materielt sett. En generell velstandsvekst, utbyggingen av velferdsstaten, kvinners økende utdanning og yrkesaktivitet, og nye familiemønstre har påvirket kvinners muligheter til å forme sitt eget liv og sine materielle levekår. En relativt jevn økonomisk vekst i perioden har ført til at nye generasjoner stort sett har fått bedre materielle levekår enn generasjonene før dem. Forbruksutviklingen har generelt gått fra et forbruk ut fra nytte til å haet preg av luksus og mangfold. Vi har stadig mer og forbruket fyller i større grad både våre hjem og fritid i form av shopping. I teoridelen tar jeg for meg ulike modernitetsteoretikeres bidrag om en økende individualisering av livsløp og levekår. Teoretikere som Beck, Giddens mener at samfunnsendringene siden 70-tallet har ført til et mer individualiserende samfunn der menneskers livsløp og valgene vi tar i mindre grad påvirkes av og kan forklares ved hjelp av tradisjonelle faktorer som sosial bakgrunn og kjønn. Andre igjen (Furlong, Cartmel) mener at det er bevisstheten og ”ideen” om det frie liv og frie valg som har endret seg mer enn at vi fritt velger våre liv. De mener at sosial bakgrunn og kjønn fortsatt både påvirker og forklarer våre livssjanser og livsvalg. Overgangen til voksenlivet for kvinner fra 60 – til 90 tallet er preget av et større mangfold og differensiering i måten å foreta de ulike rolleoverganger. Samtidig har en sett en større standardisering på grunn av kvinners tilstrømning til utdanningsinstitusjonene. Jeg synes å se mange fellestrekk i kvinnenes erfaringer og opplevelser av å etablere sitt voksenliv materielt sett. En mulig måte å forstå dette på er at 1946 kohorten kvinner som valgte en høyere utdanning var i front for adferd- og verdiendringer som først kom senere. Deres sosiale bakgrunn og selve livsfasen kan også forklare dette. Etableringsfasen er en typiske sanke og samle fase