Utvikling av metodikk for å påvise spredning av fiskearter i ferskvann

I løpet av de siste 10-årene har det vært en omfattende spredning av ferskvannsfisk her i landet. Dette gjelder både fremmede arter og de med en opprinnelig naturlig utbredelse. Denne spredningen kan ha alvorlige konsekvenser for både arter med naturlig innvandring og andre vannlevende organismer. Miljømyndighetene ser det derfor som viktig med en så tidlig vasling som mulig når en introduksjon først har skjedd. Dermed er det større sjanser for å lykkes med å fjerne arten, eller å sette inn tiltak for å begrense spredningen. Denne rapporten omhandler en videreføring av et tidligere prosjekt om tiltaksrettet overvåking av spredning og introduksjon av ferskvannsfisk (NINA Rapport 908). Vi har nå foretatt en sammenligning av hvilken metoder som gir flest innrapporterte artsobservasjoner. Det er skilt mellom fem typer registreringer: (i) respons fra publikum etter informasjon om prosjektet på nett og media i 2013, (ii) kontakt med medlemmer av NJFF med oppfordring om å melde fra om mulig spredning av ferskvannsfisk (2014), (iii) etablering av et frivillig Nettverk av kontaktpersoner som sa seg villige til å rapportere om spredning av fiskearter (oppstart i 2013), (iv) kontakt med fagfeller i ulike miljøer om å melde fra om spredning av ferskvannsfisk (hovedsakelig i 2014), og (v) overvåking av nettsider og andre nettmedier. Fra 2013 foreligger det 34 registreringer av spredning av ulike fiskearter. Av disse ble 19 (56 %) mottatt fra publikum etter at de hørte om prosjektet via media. Antall registreringer blant Nett-verket av kontaktpersoner var åtte (24 %), fordelt på fem personer. Via kontakt med fagfeller og overvåking av nettmedier ble det meldt om henholdsvis fem og to observasjoner. I 2014 kom det inn 61 registreringer om spredning av fiskearter. De fleste ble innraportert av fagfeller (n=36, 59 %), mens 14 registreringer (23 %) ble mottatt fra NJFF’s medlemmer. Bare tre rapporter kom fra publikum, mens bidraget fra Nettverk av kontaktpersoner var seks (10 %) fordelt på tre personer. Bare fire nyheter ble registrert på nettmedier totalt. I tidsforbruk ga informasjon fra fagfeller også størst respons med1,44 rapporter pr. Persontime. Reponsen fra publikum basert på informasjon lagt ut på nettet og henvendelse til NJFF’s medlemmer ga ingen vesentlig forskjell med henholdsvis 0,63 og 0,56 rapporter pr. time. Nettverk av kontaktpersoner gav derimot bare 0,13 rapporter pr. time. Det ble altså funnet få opplysninger om spredning av fiskearter på nettet. Spredningen har omfattet mest karpe, sørv, suter og gjedde, med 11-16 bestander av hver art. Disse artene utgjorde 56 % av totalen. For bekkerøye, gullfisk, karuss, mort, vederbuk og ørekyt er det registrert 4-7 bestander. De mest sjeldne artene som har blir spredt i seinere år er krøkle, trepigget stingsild og hvitfinnet steinulke med én av hver art. Flest introduksjoner er rapportert fra Buskerud (n=17) og Telemark (n=16). Det er foretatt en sammenstilling av dataene som hittil har kommet inn til Artsdatabankens Artsobservasjoner. Dette er et rapporteringssystem på nett som ble etablert høsten 2010. Fram til 1. november 2014 er det lagt inn nærmere 2 000 artsobservasjoner av ferskvannsfisk, fordelt på 28 naturlig forekommende arter og åtte fremmede arter. Det innebærer at av antall arter i hver kategori, er det bare henholdsvis fire og tre arter som ikke er innrapportert til dette systemet. Selv om antall registreringer av innlandsfisk i Artsobservasjoner er relativt lite sammenliknet med andre organismegrupper, kan det representerer et betydelig tilfang av informasjon. geografisk område: hele landet, konsekvensutredning relatert til spredning, arter, ferskvannsfisk, tiltaksrappor