Psykologisk forståelse av sykehusklovner på somatisk barneavdeling

Det er stadig økende bevissthet om somatisk syke barns behov i sykehus. Derfor er praksis for oppfølgingen av disse barna endret, blant annet har Rikshospitalet en avdeling for barn og unges psykiske helse (BUP). Ved siden av BUP-tilbudet tar dette sykehuset også i bruk andre tiltak, og et av disse er sykehusklovner. Studier av sykehusklovner er foreløpig på et tidlig stadium, og klovnenes rolle i helsesystemet bør bli mer avklart. Oppgaven tar sikte på å belyse følgende problemstillinger: Kan psykologisk teori bidra til forståelse av sykehusklovnenes bidrag til barnet? På hvilken måte kan sykehusklovnene bidra til å støtte hvert barns unike mestring? Under hvilke rammebetingelser på sykehuset fungerer klovnene best? Hvilken relevans har prosjektet for vårt fagfelt? Innledende litteratur ga utgangspunkt for fire tema: normalutvikling med håp og medbestemmelse, affektinntoning, ”det skapende rommet”, og vitalitetsformer. Disse temaene ble brukt til forståelse av et innhentet intervjumateriale. Semistrukturerte intervju fokuserte på opplevelsen av klovnenes arbeid, via ulike informantgrupper ved post 2 på Rikshospitalet. Det endelige utvalget bestod av 6 foreldre og 4 barn (5 – 11 år), 2 klovner, 2 ansatte ved BUP, og 5 sykepleiere. Dette er et selvstendig forskningsprosjekt, med egne innsamlede data. Selv om utvalget er lite og ikke-randomisert, med en heterogen pasientgruppe, passet alle fire temaene inn i beskrivelsene fra intervjumaterialet, med noe variasjon i forhold til informantgruppen det kom fra. Klovnenes affektinntoning spiller en viktig rolle ved kontaktetablering med barna. Barnets medbestemmelse og mestring har vært noe som karakteriserer møtene, og barneperspektivet trer fram som et samordnende prinsipp i klovnenes metode. Klovnene kan hjelpe ved regulering av vitalitet, spesielt hos de sykeste barna. De sørger for muligheter for lek, i en begrensende kontekst. Slik kan de virke som en forebyggende beskyttelsesfaktor. Klovnenes funksjon er ikke opplagt for alle aktørene i helsevesenet, og forståelse av dette tiltaket har implikasjoner for psykologens oppgaver som veileder og koordinator av tverrfaglige tilbud. Klovnene kan supplere psykologens behandling av syke barn, ved å virke som en katalysator. Intervju med aktører fra BUP ble i denne sammenheng interessant