Motivasjon til fysisk aktivitet hos pasientar med depresjon

Bakgrunn: Val av tema er basert på den stadig aukande forekomsten av depresjon, eigne interesser for temaet og erfaringar gjort i praksis. Depresjon medfører stor lidelse både for den som er ramma, og dei nærmaste rundt. Omfanget av lidelsen er så stort at helsevesenet aldri kan dekke behandlingsbehovet i befolkninga. Fysisk aktivitet er eit billig, enkelt og lett tilgjengeleg tiltak som er vist seg å ha betydning i arbeidet med psykiske lidelsar. Utfordringane ligg imidlertid i motivasjonsarbeidet mot ein meir aktiv livsstil. Hensikt: Hensikta med studien er å belyse korleis ein som sjukepleiar kan motivere til fysisk aktivitet hos pasientar som lider av depresjon. Det vil også bli redegjort for kvifor det er ønskeleg å motivere til fysisk aktivitet ved å vise til kva effekt fysisk aktivitet har på mennesker med depresjon. Metode: Oppgava er ein litteraturstudie. Det er gjennomgått ei rekkje vitenskaplege artiklar, og anna relevant litteratur til besvarelsen av problemstillinga. Eigne erfaringar frå praksis er også inkludert. Resultat: Forskinga viser til at mennesker som lider av depresjon er meir inaktive enn befolkninga generelt, og at dei opplev fleire barrierar i forhold til fysisk aktivitet. Til tross for dette er det mange pasientar som uttrykker tru på dei helsemessige fordelane ved trening, og ønsker å bli meir fysisk aktive. Fysisk aktivitet viser seg å ha positive effektar på både psykisk og fysisk helse. Viktige faktorar for motivasjon synes å vere sosial støtte, oppfølging frå helsepersonell og lystbetonte aktivitetar som fremmer meistring